LogoHjem

Oppsal gård — spor etter okkupantene

Tekst: Leif-Dan Birkemoe

Det er i 2015 75 år siden den annen verdenskrig begynte i Norge og 70 år siden den sluttet. Motstandsbevegelsen og tyskernes virksomhet i området rundt Østensjøvannet har vært trukket frem, spesielt ved runde år. I 1995, 50 år etter krigens slutt, ble det arrangert en fotoutstilling på Deichmans bibliotek, filial Oppsal, som også omfattet krigstiden. Ved åpningen av bildebasen Østensjø lokalhistoriske bilder i 2004 var materialet fra denne utstillingen det første som ble digitalisert.

«Panikkdagen» 10. april 1945 foran butikken til Ole Jerpset i Østmarkveien 2. Kundene strømmet til for å sikre seg matvarer. Foto: Østensjø lokalhistoriske bilder, nr. B2050067

Bilder fra krigstiden

I ettertid har det dukket det opp bilder som gir grunnlag for supplering av hendelser fra krigsårene. I tilknytning til og med støtte i bildene ble det i 2014 arrangert to samlinger med 14 eldre Oppsal-beboere for å fortelle det de kunne huske fra krigens dager, enten selvopplevd eller fortalt av foreldre, familie og venner. En hendelse som de fleste hadde et minne om var «panikkdagen» 10. april på Oppsal der folk strømmet til Ole Jerpsets butikk i Østmarkveien 2 for å sikre seg matvarer.

Som en videre oppfølging har også andre informanter gitt sitt bidrag til ytterligere forståelse av krigstiden. Milorg-sjef Terje R. Diesen har vært den som har skrevet motstandsbevegelsens historie i Oslo-området, men selv den kan i ettertid bli supplert med lokale tilføyelser.

Byantikvaren i Oslo har et prosjekt med å registrere bygninger nazistene oppførte i Oslo under krigen. Antallet ser ut til å nærme seg 1000, men de aller fleste er revet og sporene slettet. På Oppsal gård er det fortsatt noen fysiske nazispor som krigsminner.

Russiske krigsfanger som griserøktere

Ingeborg Jesperud, født Løvseth, var 12 år da tyskerne okkuperte Oppsal gård i 1942. Tyskerne rett og slett tok grisene, hestene og de 3-4 kuene på gården og drev videre med hjelp fra russiske krigsfanger. Først kom de med lastebil fra fangeleiren på Etterstad. Senere med egen blåtrikk, plassert i den ene delen av vognen. De omkring ti fangene som for noen timer skulle være griserøktere ble godt voktet av bevæpnede tyske soldater.

Det var skummelt å ha tyske vakter med våpen og kappe i nattemørket, forteller Ingeborg. Spesielt skummelt var det om kvelden og natten når vi skulle på toalettet, det var utedo bak fjøset, og tyske vakter med store hunder gikk rundt i nattemørket.

Det hendte at de tyske vaktene sparket i hjel smågris og grillet kjøttet. Slik behandling av gris synes jeg var forferdelig. Fangene så sitt snitt til å smugspise litt de også. Fangene fikk melk i spann av oss på gården.

Merkelig nok ville de helst ha brennevin. (Se Sothøna nr. 45 2013, Minner fra gårdsdriften).

Bord og krakk som de russiske fangene spiste ved. Foto: Leif- Dan Birkemoe, 03.07.2015

Spisebord og krakk

Et møblement har dukket opp ved fraflytting av Oppsal gård. Det består av to bord og to krakker som russerfangene satt og spiste ved. Trolig er bord og krakker prefabrikkert i Tyskland til bruk i tyskernes leirsystem. Både bord og krakk kan enkelt slås sammen, tar liten plass og er lett å frakte. Opprinnelig var det enda et bord og en krakk, men en oppkjøper sikret seg disse enhetene.

Skyller var mangelvare

Hans Løvseth hadde forut for okkupasjonen av Oppsal gård vanskeligheter med å skaffe nok skyller til grisene. Tyskerne så imidlertid potensialet, de trengte flesk til sine forlegninger.

Villagrisene i distriktet levde for en stor del på skyller som ble samlet inn hos venner og slektninger, gjerne i byen. Reidun Skjellum fortalte at hun og venninnen Evylin Bogstad en dag hadde vært i byen for å hente skyller eller «skuler» som hun sa. Medbringende en pakke med skyller tok jentene trikken til Oppsal. Pakken satte de fra seg i midtgangen på trikken. Da de kom til Oppsal var pakken borte. De spurte konduktøren og han kunne opplyse at det var en passasjer som gikk av på Godlia som tok den med seg. Jentene hadde mye moro av å tenke på det utrykk vedkommende fikk da pakken ble åpnet og potetskrell, kålblader og annet matavfall kom til syne! Det lo vi av lenge, kommenterte Reidun.

Tyskernes griser på Oppsal gård må vi anta fikk skyller fra egne anlegg. Ikke minst fra den nærliggende offisersmessa i Haakon Tveter vei 29. Den mest brukte slakter av villagris var Alfred Pettersen eller «Alfred i Kroken» (Skøyenåsveien 4 i dag), men tyskerne så ut til å ha ordnet seg på egen hånd.

Den tyskbyggete rødmalte «Melbua» har skyvedør over hele den ene veggen på nordsiden slik at motorsykler med sidevogn kunne kjøre rett inn. En oppbygd tilførselsvei fører inn til bua som var godt isolert. Etter krigen ble benyttet som lager for mel. Derav navnet. Foto: Leif-Dan Birkemoe, 08.05.2013. Østensjø lokalhistoriske bilder, nr. B20140222


«Melbua»

Det er noen få nazi-spor tilbake på Oppsal gård. Tyskerne bygget flere brakker i tillegg til driftsbygningene som var der ved okkupasjonen. Den tyskbyggete rødmalte «Melbua» har skyvedør over hele den ene veggen på nordsiden slik at motorsykler med sidevogn kunne kjøre rett inn. En oppbygd tilførselsvei fører inn til bua. Dessuten var den godt isolert slik at bua etter krigen ble benyttet som lager for mel. Derav navnet. «Melbua» har to rom og kan under krigen ha vært benyttet til flere funksjoner enn bare garasje for motorsykler.

Mot Oppsalhjemmet, står det rester av en vaktbu i pusset murstein. Dette var bua til «Adolf» som passet på grisene, kan Ingeborg Jesperud fortelle. Av inventar i bua kan Ingeborg huske et bord og en seng. Foto: Leif-Dan Birkemoe. 08.05.2013. Østensjø lokalhistoriske bilder, nr. B20140220.

«Adolf»

I utkanten av gården, helt i nord mot Oppsalhjemmet, står det rester av en vaktbu i pusset murstein. Dette var bua til «Adolf», kan Ingeborg Jesperud fortelle. Han passet på grisene. Av inventar i bua kan Ingeborg huske et bord og en seng.

Huset over potetkjelleren, som nå er revet, var også et tilholdssted for tyskerne. De øvrige hus og brakker som tyskerne bygget på gården er revet.

Mitraljøsepost

Tor Larsen (f.1935) bodde i annen etasje i forretningsgården til Ole Jerpset (Østmarkveien 2) med vindu mot nordvest. På potetjordet foran Oppsal gård var det en mitraljøsepost betjent av tyske vakter som passet på de russiske fangene mens de jobbet på gården. Da frigjøringen kom løp Tor ved første mulighet bort til tårnet for å sikre seg mitraljøsen. Men nei, noen hadde greid å rappe den før han. Det han fant var sikteinnretningen som han tok med seg. Den står nå utstilt på hans verksted i Drøbak. Området rundt gården der fangene jobbet, var inngjerdet med piggtråd, mente han. Men selve gården med hovedbygningen der Løvseth-familien bodde, var ikke inngjerdet.

Sikteinnretningen til mitraljøsen i et vakttårn som passet på de russiske fangene mens de jobbet på Oppsal gård. Foto: Tor Larsen, Østensjø lokalhistoriske bilder, nr. B20140109.

Bildet viser landskapet rundt nordenden av Østensjøvannet i 1952. Nærmest, Haakon Tveters vei, og restbebyggelsen av de tyske småhusene som utgjorde Rosenbusch-leiren. Midt på bildet feltet med eiendommene som tyskerne rekvirerte. Til høyre Østensjø skole. Grensen mellom gårdene Søndre Skøyen og Manglerud følger Østensjøbekken på vestsiden av jordstykket «Slora». Skogen bakenfor kalles Manglerudskogen sør for turveien og Rognerudskogen nord for turveien. Rognerudbakken ble bygget på slutten av 1940-tallet og sees som et åpent felt i skogen. For å gjøre sletta lengre var det bro over Østensjøbekken og ut på jordet. I området bak Granhekkveien 11 (høyt hus) mot Rognerudbakken var det skogsdrift under krigen ved hjelp av krigsfanger. Broen over bekken ble bygget av tyskerne for transport av tømmer. Foto: Østensjø lokalhistoriske bilder, utsnitt av ID-nummer B20140022, Widerøe’s Flyveselksap A/S,