LogoHjem

Østensjø skole — okkupert i to runder

Tekst: Leif-Dan Birkemoe

Milorg-sjef Terje R. Diesen forteller i sin beretning om tyskernes virksomhet at Østensjø skole først ble besatt i april 1940. I 1942 ble den frigitt, men i august 1943 var tyskerne der igjen og tok skolen i bruk for resten av krigen

To brakker og en vaktstue ble bygget mot Haakon Tveters vei av sovjetrussiske fanger fra leieren på Etterstad. Rundt skolen var det piggtrådgjerde. Bildet er tatt ved Milorgs ankomst til Østensjø skole i maidagene 1945. Foto: Rolf Holth, Østensjø lokalhistoriske bilder nr. B20040098

For å nyansere dette har skolen to bygninger, en «gammel» nærmest Østensjøvannet (innviet 1918) og en «ny» (innviet 1925) litt lenger opp mot Fugleliveien. De eldste elevene kunne fortsette på den nye skolen frem til august 1943, mens den gamle var okkupert trolig til bruk som forlegning. Elever som gikk på den gamle skolen (1. og 2. klasse) måtte finne andre steder til undervisning fram til juli 1942 da okkupantene trakk seg ut og friga den eldste bygningen slik at den igjen kunne benyttes til undervisning. I august 1943 rekvirerte tyskerne begge skolebygningene. Det er fra dette tidspunkt Ingeniørvåpenet (pionertroppene) rykket inn for resten av krigen. Slik sett var det altså i en periode tyskere i den gamle hvite bygningen og elever i den nye.

Om kontakten mellom skoleelevene og tyskerne forteller en av elevene at det ikke var greit, og minnes en episode fra denne tiden. -Jeg husker det spesielt fordi jeg hadde gått ned til den gamle skolen og tigget “bon-bon” av tyskerne. Tilbake derfra fikk jeg skikkelig juling av en medelev. Slikt gjorde man bare ikke! (Asbjørn Strand, fortalt til Ørnulf Pedersen).

Mindre undervisning

Rektor (den gang overlærer) Johan Evje, som også var skolens første rektor, ble erstattet med den nazivennlige rektor Thomassen eller «Teobald» som elvene kalte ham. Så lenge Østensjø skole var okkupert foregikk undervisningen på Nordre Skøyen Hovedgård, i private hjem, Oppsal velhus og for noen på Bryn skole. «Teobald» hadde kontor i tårnet på Nordre Skøyen Hovedgård. Naturlig nok ble det mindre undervisning for elvene, spesielt i den første tiden etter okkupasjonen. Johan Evje måtte også flytte ut av «overlærerboligen». Han fortsatte som rektor i skoleåret 1945/46.

Sovjetrussiske fanger – slavearbeidere

Minnene om skolen fra okkupasjonstiden er mye knyttet til krigsfangene. Slike minner viskes ikke ut selv i høy alder, det viste seg etter samtale med noen elever som opplevet denne tiden.

To brakker og en vaktstue ble bygget mot Haakon Tveters vei av sovjetrussiske fanger fra leieren på Etterstad. Rundt skolen var det piggtrådgjerde. Det ble smuglet inn mat til fangene gjennom piggtrådgjerdet eller når de marsjerte i Fugleliveien på vei til og fra Etterstad. Som takk, forteller Ørnulf Pedersen, fikk de utskårne trefugler, sigarettmunnstykker av gamle tannbørsteskaft og graverte «smykkeskrin» av gamle blikkbokser. -De kalte meg Alex, da de antakelig fant Ørnulf litt vanskelig å uttale. -Det jeg også husker, var at vi la matpakker i postkassa. Dersom den snille, lille tyskeren var vakt, passet han på å gå foran forbi huset vårt, slik at sistemann i troppen på 8-10 mann kunne stikke neven i postkassa og ta matpakka. En gang la de en vakker fugl utskåret i tre i postkassa med påskrift Alex. Ellers var det alltid spennende å se om den tyske vakta var vennlig og vendte oss ryggen eller om han pekte truende mot oss med børsepipa, fortsatte Ørnulf. ↩


-Jeg fikk et svært godt forhold til fangene. I fredsdagene (8. eller 9. mai) inviterte vi noen av dem hjem til hagefest i Fugleliveien 31, og vi utvekslet navn og adresser. Vi skrev utallige brev, men fikk aldri svar, forteller Ørnulf. Det var to høye, kjekke karer syntes jeg. Fanger til tross, jeg husker dem som velbygde karer med store muskler. Det var far som ordnet sammenkomsten. Jeg var bare 12 år, og husker bare at vi konverserte med å si: Ruska dobra og dobra otra. Siden så vi dem aldri mer. Selv om de havnet i Sibir, er jeg sikker på at de der kunne si Leve Kongen på norsk!

Fangevokterne var selvsagt dratt sin vei og det meste var administrativt kaos i maidagene.

Høyt gress

Bjørn Østreng i Granhekkveien kan fortelle at de smuglet mat til fangene godt skjult i gresset.

Før krigen pleide Skappel på Søndre Skøyen å slå gressplenene på skolens område, men under krigen vokste gresset høyt. -Vi krabbet i det høye gresset for at fangevokterne ikke skulle se at vi ga mat til fangene som ble gitt gjennom eller under piggtrådgjerdet.

Pionerstaben - ingeniørvåpnet

Østensjø skole var hovedkvarter med kontorer, men også kaserne eller forlegning for «Festungspionerstab», ingeniørvåpenet, som ble etablert en gang i 1941-1942 i det sørlige Norge. Denne staben hadde tidligere hatt tilhold i Drammensveien 20 – Handelsbygningen - (fra 2006 Henrik Ibsens gate 60) med general Figenbach som sjef. Skolen hadde direkte telefonforbindelse med Solplassen 1 som etter 1955 fikk navnet Kronprinsesse Märthas plass 1. (bl.a. Terje Diesen). Østensjø skole og Rosenbusch var deler av samme leirkompleks.

Milorgs planer om angrep

Milorg utviklet planer for angrep på Oppsal gård, leiren i Haakon Tveters vei og på Østensjø skole. Rolf Holth understreket at rapporter om angrep kun var en teoretisk skisse. Men den var likevel aktuell i en usikker situasjon. Man visste jo ikke hvordan krigen ville utvikle seg, særlig ikke under tyskernes tilbaketrekning ved krigens slutt. Fra rapporten om angrepet på Østensjø skole er planene konkrete og realistiske. Her et klipp fra boka «Fra gasbind til sten-gun» av Rolf Holth: Alle telefon- og kabelforbindelser med skolen må kappes umiddelbart før angrepet. Selve angrepet antas å kunne utføres av ca. 80 mann, pluss en sprengningsavdeling for hver av skolene. 40 mann, dvs. 10 mann på hver side av bygningene kaster handgranater inn i første etasje og kjelleren. Jegerne dekker begge bygninger med maskinvåpen. Sprengingen foregår hurtigst etter tilbaketrekningen.

Heldigvis unngikk vi slike dramatiske aksjoner og dermed spor fra tragiske hendelser.

Sirklet inn av en lyskaster

Som et eksempel på at tyskerne fulgte godt med i bevegelsene rundt skolen kan vi gjengi hva Reidun Skjellum fra Oppsal fortalte om hva hennes forlovede opplevde etter et besøk på Oppsal. Han gikk nemlig til fots frem og tilbake mellom Oppsal og der han bodde i Toftes gate: En høstdag i 1943 da han i mørket gikk Østensjøveien nordover ble han plutselig sirklet inn av en lyskaster. Lyskjeglen fulgte han hele veien til han var forbi Østensjø skole. Det må bety at tyskerne var svært oppmerksomme på trafikken forbi skolen. Det er imidlertid ikke rapportert om at lyskastere var etablert i området. Det kan ha vært en mobil innretning som var der denne spesielle dagen.

Ørnulf Pedersen med et «smykkeskrin» han fikk av en sovjetrussisk fange i 1944 som takk for mat. Foto: Leif-Dan Birkemoe, 12.03.2015