Sarabråten er kjent i hele Oslo, kanskje spesielt i bydelene i øst. Det er skrevet mye om stedet og jeg anbefaler Even Saugstads bok ”Sarabråten—godset i skogen” fra 2016. Her har jeg bare samlet noen aktuelle saker om Sarabråten.

Den Norske Turistforenings 150-årsdag 21. januar ble feiret med historisk skirenn på Sarabråten

Ett av de mange og store jubileumsarrangementene i Den Norke Turistforeniings jubileumsår var hos oss inne på Sarabråten på og det på selve stiftelsesdagen 21. januar. Sarabråtens venner og DNT samarbeidet og mer enn ett tusen (!) var innom til stor bursdagfest, historisk skirenn og raus servering. Ekstra stas var det at bursdagsværet var vintervær av godt gammelt norsk merke. At generalsekretær Nils Øveraas i DNT valgte vårt arrangement var noe vi satte stor pris på.

Sperrestua på Sarabråten brukt av Eilert Sundt for å illustrere en typisk stue fra Østerdalen

Thomas Heftye hadde penger og ambisjoner. Gjestene han inviterte og byggene han satte opp forteller mye om hva han var opptatt av. Da han i 1856 satte opp Sperrestua på Sarabråten, var det etter tegninger av de kjente arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. For overklassen han utvilsomt tilhørte ble det på denne tida bygd hus i landlige omgivelser for bruk i sommermånedene. Mye av bakgrunnen var at byene vokste, og at de var preget av dårlige sanitærforhold og forsøpling. Det var fristende å reise på landet for de som hadde muligheten til det. Mens det i byene ofte ble bygd i senempire var det andre idealer som preget nybygg på bygdene. Selv om familien Heftye kom fra Sveits, valgte han ei stue med forbilde fra Norge og for eksempel ikke den populære sveitserstilen med forbilder fra Alpene. Sperrestua hans kan kanskje klassifiseres som historisme og den hadde som forbilde en type stuer kalt Østerdalske sperrestuer. Lignende stuer stod på store gårder i Østerdalen. Og nettopp Østerdalen var på denne tida sett på som noe av det mest opprinnelige og norske vi hadde. Norske tradisjoner og livet på landet var idealer i tiden. Heftyes venn Peter Christen Asbjørnsen hadde samlet folkeminner i Østerdalen i 1851. Sperrestua forteller oss at også Thomas Heftye delte tidens idealer. Og, da Eilert Sundt skulle illustrere en Østerdalsstue i en av bøkene sine, brukte han til og med tegningen av Sperrestua på Sarabråten!

Stabburet fra Sarabråten står på Kongsberg

Tidlig i år kom arvingene til Cathrine og Sigurd Senje til Even Saugstad med en samling bilder og annet materiale. En stor overraskelse var et utklipp fra 70-tallet fra en Kongsberg-avis.

Bilder og tekst presenterte et lokalt stabbur som var flytta fra Oslo og som hadde stått på Sarabråten! På det følgende møtet i Sarabråtens venner henta Even fram bilder fra nettet. Stabburet som sto det på en større eiendom på Kongsberg så ut til å være det rette. I biografien om Schirmer står det at stabburet akkurat som sperrestua er tegnet av Schirmer og von Hanno.

Jeg besøkte dagens eiere Inger Nesthus Stub og Johan Fredrik Aagard Stub i april 2018 og kom igjen i juli og tok noen bilder. Eierne fortalte at hele eiendommen, som de kjøpte i 2014, er regulert av kommunen til spesialområde bevaring. Det betyr at stabburet bør være sikret for framtida. Stabburet er i dag i god stand. Det er planer om å fornye taket i 2019 siden det er mosegrodd og har noen skader helt nederst på sidene. Vi i historielaget har vært med på å etablere kontakt med Bygningsvernsenteret som ligger på Laagendalsmuseet ikke så mange hundre metrene unna. Saken vakte stor interesse hos dem. Noe av det som dette senteret kan hjelpe med, er råd om valg av taktekning. I dag er det torvtak med mye mose. På bilder fra 1870-tallet ser vi tydelig gress, mens det på seinere bilder kan se ut som om det er lagt skifer. Ved å sammenligne med gamle bilder er jeg sikker på at dette er Heftye sitt gamle stabbur. På utsmykninga rundt inngangsdøra står det anno 1861, og dette er sannsynligvis byggeåret. Innredninga nede er noen bord og stoler, mens det oppe er faste sengebenker langs alle veggene. Innredninga ser ut til å være fra da stabburet var nytt. Trappa utendørs til andre etasje som vi ser på de gamle bildene, er tatt vekk. Det er nå en tilsvarende trapp inne.

Høsten 2018 kommer Karsten Alnæs sin biografi over Thomas Johannessen Heftye

Karsten Alnæs har skrevet en stor biografi over Sarabråtens berømte eier. Den kommer ut nå i høst. Østensjø historielag og Søndre Aker historielag samarbeider om et åpent møte mandag 22. oktober på Nordstrandshuset der Karsten Alnæs kommer for å fortelle om Heftye. Det skal bli spennende å høre forfatteren og så lese boka. Thomas Heftye levde i en tid da det ble organisert arbeiderforeninger, i Norge spesielt knytta til Marcus Thranes navn. Rustad arbeiderforening ble stifta på Rustad i Østensjø i 1850, les om dette i artikkelen om Løvhøiden i dette bladet. Jeg vet ikke om kildene sier noe om Thomas Heftyes holdning til disse foreningene. Det blir rett og slett spennende å høre og lese det Karsten Alnæs har funnet ut både om dette spørsmålet og om Thomas Heftyes spennende biografi.