LogoHjem

Manglerud i gamle dager

Av Petter Jansen

Manglerud er en gammel gård, og som vi skal se, er det en del kildemateriale som viser at den ble ryddet allerede i middelalderen. Kildemateriale fra den tiden er selvfølgelig sparsommelig, men jo nærmere vår tid vi kommer jo bedre blir kildene. I denne artikkelen vil jeg se på Manglerud fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Navnet Manglerud

Navnet Manglerud er satt sammen av mannsnavnet Magne eller Magni og suffikset -rud som betyr rydning. På 1200-tallet steg folketallet, og det ble ryddet mange nye gårder.

Hvor gammel Manglerud er, vet vi ikke nøyaktig, men siden det er en rud-gård må vi gå ut i fra at den ble ryddet på 1200-tallet. På begynnelsen av 1200 blir gården nevnt i Akershusregisteret, da den ble gitt til Asbjørn Rud fra Oslo bispestol. Hva Asbjørn hadde gjort for å fortjene gården går ikke fram.

Den eldste historien

I det katolske Norge var det mange gårder som delvis var eid av kirken. Dette var fordi mange ga bort deler av gården til kirken for å forkorte tiden i skjærsilden.

I 1341 eier Oslo Domkapittel 6. øresbol av Manglerud.

Etter svartedauden og de andre pestene i middelalderen, var det mange gårder som ble lagt øde. Dette skjedde også med Manglerud. Gården lå øde en kort periode på 1300- eller 1400- tallet, men ble sannsynligvis gjenryddet etter ganske kort tid.

På 1400- eller 1500-tallet ble gården gitt til Hovedøya kloster, for klosteret står oppført som eier i regnskapene 1560-1570. At gården raskt ble gjenryddet må bety at det var en god gård, fordi det var de beste gårdene som ble gjenryddet først.

Manglerud går over i privat eie

Jordeiendom var den sikreste investeringen og det var mange gårder i Aker som ble spekulasjonsobjekter. Manglerud var et av disse og skiftet eier over ti ganger i løpet av 1600- og 1700-tallet.

På begynnelsen av 1600- tallet var Manglerud krongods, men i 1614-1615 var den eid av borgermester Anders Nilsson, og etter Nilssons død på 1640- tallet ble gården igjen krongods. Krigene på 1600-tallet kostet mye penger, og kongens utgifter til leiesoldater, våpen og ammunisjon var store. For å finansiere krigene solgte eller pantsatte kongen mange av sine eiendommer, og i 1659 ble gården pantsatt til biskop Henning Stockfleth..

Dødsboskifter som historisk kilde

En god historisk kilde er dødsboskifter. Skiftene ble utført hvis avdøde hadde barn under myndighetsalder, og alle eiendeler ble telt opp og verdivurdert.

I 1704 døde eieren Emmike Jørgensen Sparre, og i skiftet fra 1705 var det brutto 799 riksdaler i boet. Utover på 1700-tallet steg verdien av eiendelene på gården, og i skiftet etter Ole Arnesen Mangnildrud i 1780, var bruttoverdien på 3343 riksdaler og nettoverdien på 1210 riksdaler.

Dette var store verdier når man vet at en ku på denne tiden var verd ca 4 riksdaler. Ole hadde fire barn da han døde. Det var Marthe på 22 år, Lars 19 år, Maria 15 år og Anne Dorhtea 11 år.

Av skiftet går det fram at mange av møblene var malt, og det var status. Det mest verdifulle innboet var et stueur verd 8 riksdaler, og den mest verdifulle eiendelen var en hest verd 10 riksdaler. Ole hadde 6 hester til en verdi av mellom 5 – 10 riksdaler og mye forskjellig jordbruksutstyr som for eksempel sleder og ploger. Av andre husdyr var det 10 kuer, 6 sauer, 2 geiter, 6 griser.

Hvor mange mennesker kunne gården fø?

Hva folkene på gården eide og hvor mange dyr de hadde kan gi oss en pekepinn på hva de levde av. Historiker Kåre Lunden har regnet ut hvor mye en ku melket på slutten av 1700-tallet og det var ca. 500 liter melk pr år, og en liter melk ga ca 560 kalorier.

Man får jo også noe kjøtt av kyr, og Lunden har beregnet at en vinterfødt ku ga om lag 11,5 kilo kjøtt. En kilo kjøtt tilsvarer ca 1200 kalorier. Regner man sammen kaloriene fra kyrne og deler på gjennomsnittlig dagsbehov får man at melka og kjøttet fra besetningen på Manglerud kunne fø 3 personer i ett år.

Da er det tatt forbehold om at alle kuene var melkekuer noe som er tvilsomt. Gjennomsnitt antall

melkedyr på landsbasis var ca 50 %, så kaloribehovet dekket kanskje bare 1,5 person pr år. Det var altså ikke fedrift alene gården levde av.

Som nevnt hadde Manglerud 6 hester og en mengde ulike sleder, ploger og seletøy. Det ser derfor ut til at det var korndyrking som var hovednæringen på Manglerud. Det var nødvendig med mange hester til å drive åkerbruk, men siden Ole hadde 6 hester ble de antagelig brukt til ulike kjøreoppdrag i tillegg til å være trekkdyr foran plogen.

Det var vanlig å ha tjenere, men hvor mange tjenere det bodde på gården går ikke fram av skiftet. Det kan ha vært flere tjenere, men siden det var flere voksne barn på gården, er det ikke sikkert det var behov for noen tjenere.


Folketellingen 1801 og husholdet på Manglerud gård

I folketellingen fra 1801 framgår det at det er Lars Olsen Østensjø som eier Manglerud. Gården kjøpte han i 1785. Folketellingen sier ikke noe om hvor mye det ble dyrket eller hvor mange dyr de hadde. Derimot sier kilden noe om hvor mange som bodde i husholdet, hvor gamle de var og hva slags stilling de hadde.

Mange husstander på Manglerud gård

På Manglerud bodde det ifølge folketellingen hele 38 personer. Lars Olsen Østensjø var 40 år, enkemann, husbond, bonde og jordbruker. Det er altså han som driver hovedbølet. Han hadde to jenter på 1 og 8 år. Hans kone har tydeligvis ikke vært død så lenge, og hvordan eller når hun døde går ikke fram. Mest sannsynlig har hun dødd i barselseng, noe som var vanlig på denne tiden.

I husholdet til Lars bodde også moren hans på 80 år og hans søster Ane Dorthea 30 år, som var enke. Det bodde også en losjerende enke på 69 år som levde av pensjon, og hennes manns søstersønn på 15 år.

I Lars Olsens hushold var det i tillegg til de overnevnte personene, fire ugifte tjenere i alderen mellom 30 og 40 samt et legdslem på 14 år som nyder av fattigkassen. Dette med at det var fire ugifte tjenere i alderen mellom 30 og 40 sier litt om samfunnsforholdene. Det var vanlig at man ikke giftet seg før man fikk et utkomme, altså noe å leve av og et sted og bo.

Den andre husstanden som er nevnt i folketellingen er Jens Olsens familie. Han var husmann og jordbruker, men det går ikke frem hvilken plass han bodde på. Det kan ha vært Mangleberg, eller Rognerud.

Jens var 49 år i 1801 og hadde en kone på 53 og to sønner og en datter på mellom 15 og 20 år. I tillegg bodde to av Jens sine nevøer på 4 og 6 år i husholdet. Hvorfor de bodde hos Jens, går ikke fram av kildene.

I den tredje husstanden bodde Svend Olsen på 43 år og sønnen hans Johanes på 5 år. Svend var skomaker. Det som er litt pussig er at de tre mennene har det samme etternavnet.

Nå var jo Olsen et vanlig etternavn, men at tre menn med samme etternavn er registrert på Manglerud, kan bety at de var brødre. Da Lars Olsen kjøpte gården i 1785 kan han ha latt brødrene bo på hver sin husmannsplass for at de skulle få seg et utkomme.

I den fjerde husstanden bodde det fire arbeidere, alle sammen ugifte. Det var en mann på 46 år, og tre kvinner på henholdsvis 17, 36 og 45 år. Hva de arbeidet med, går ikke fram, men det er sannsynelig at de jobbet på Manglerud, da det var lite industri å jobbe i på denne tiden.

På Manglerud bodde det altså til sammen åtte ugifte personer i voksen alder noe som viser hvor vanskelig det var å få seg et utkomme også i Aker, slik det var i alle andre deler av landet.

Befolkningen var i 1801 svakt økende, og det var først etter napoleonskrigene at befolkningsøkningen skjøt fart noe som førte til at husmannsvesenet vokste kraftig og at utvandringen til blant annet USA økte.

Totalt er det nevnt syv ulike husholdninger, og i en av dem bodde husmann og jordbruker Niels Nielsen på 32 år. Han bodde sammen med sin kone Berthe og to felles barn på 2 og 4 år, samt Berthes to barn på 15 og 12 år fra et tidligere ekteskap.

Nabogården Ryen

Hvis vi for sammenligningens skyld tar et kort sveip innom nabogården Ryen som var omtrent like stor som Manglerud, bodde det der 20 personer.

Blant disse var husbonden sjøl Lars Gudmundsen og kona Ane Andersdatter, en jente på 5 år og en tjener. Ellers ser det ut til at det er ytterligere tre andre husholdninger på tre ulike husmannsplasser.

Hvorfor det bodde nesten dobbelt så mange på Manglerud som på Ryen er vanskelig å svare på.


Delingen av Manglerud
Nordre Manglerud

Ifølge skiftet etter Lars Olsen og hans kone i 1827 var det arvingene som overtok, og det ser ut til at det var da gården ble delt. Nordre Manglerud, også kalt Kvammengården, lå i Manglebergveien 4, og ble kjøpt av Christoffer Sørensen og videresolgt til Hans Johnsen Woxen i 1832.

Kvammengården, Nordre Manglerud Bildet ble tatt av Kvammengården dagen før den ble revet i 1987. Gården lå lengst not nord av de tre Manglerudgårdene.

I folketellingen i 1865 ser vi at Hans Woxen var 63 år og var gårdbruker og selveier. Han var enkemann og hadde fire ugifte hjemmeboende barn. I folketellingen står det at hans sønn Theodor, som er ugift og 28 år, hjelper faren på gården. Den eldste datteren Josefine er 30 år og også ugift. Hun bestyrer huset, men fikk sikkert hjelp av sine søstre Louise og Mina som begge også var ugifte.

På gården bodde det dessuten to mannlige dagarbeidere på 26 og 40 år og to kvinnelige tjenestepiker på 25 og 30 år, samt en 13 år gammel jente som gikk på legd. Ettersom det var så mange ugifte både menn og kvinner, kan det bety at giftemålsalderen var høy også i 1865

Hans Woxen hadde 5 kuer og 5 hester, men ingen griser eller sauer. Dermed var det lite med animalsk føde. Han dyrket noe hvete og rug, men det var hovedsakelig bygg, havre og poteter han dyrket. En del av havren gikk nok til hestefor, men noe ble nok også brukt til menneskeføde. Han dyrket mye poteter og en del av dem solgte han kanskje til Oslo eller til bryggerinæringen på Bryn eller andre steder. Penger trengte han til å kjøpe kjøtt, salt, jern og andre nødvendighetsprodukter.

Sønnen Theodor tok over gården etter faren i 1881, og i 1891 ble den kjøpt av agronom Hover Lunder. I 1900 var det Karl Clementz som bodde på gården sammen med sin kone Andrea og seks barn.

Stabburet på Søndre Manglerud Vindfløyen på stabburet har Christian Vs monogram og årstallet 1683,trolig en kopi av en original fra en offentlig bygning. Foto: Leif-Dan Birkemoe

Karl var ekspeditør ved Kristiania aktiebryggeri, og hvem som drev gården er usikkert. I 1919 kjøpte Aker kommune Nordre Manglerud og den ble revet i 1987.

Søndre Manglerud

Søndre Manglerud, den største av gårdene, ble overtatt av Christian Larsen i 1827. På 1840-tallet bygget han huset som i dag er eldresenter. Ifølge folketellingen i 1865 var han da 57 år, gårdbruker og selveier.

Han bodde sammen med sin kone Maren på 50 år, og deres barn. De hadde syv ugifte døtre i alderen 11 – 28 år og en sønn på 5 år. I husholdet bodde også en lærerinne på 28 år, to mannlige dagarbeidere, to tjenestepiker og en kvinnelig dagarbeider. Alle var ugifte.

Christian hadde 10 kuer og 5 hester, samt 2 geiter og 4 griser. Det betyr at det var større kjøttproduksjon her enn på Nordre Manglerud. Gjennomsnittlig melkemengde en ku ga i 1865 var omtrent dobbelt så stor som på slutten av 1700-tallet, så februket alene må ha gitt nok kalorier til å brødfø mellom tre og seks personer.

Christian dyrket noe hvete, rug og erter, men det var hovedsakelig havre og poteter han dyrket.

Det hevdes at Christian var glad i det søte liv, noe som førte til at gården etter hvert ble noe vanskjøttet. I 1875 ble gården forpaktet bort fordi sønnen Lorentz var for ung til å ta over, men i 1896 tok han over driften.

Drengestue på Søndre Manglerud. Foto: Leif-Dan Birkemoe

Folketellingen 1900

Ifølge folketellingen i 1900 bodde Lorentz Manglerud og hans kone Josefine i gårdens hovedbygning sammen med sine tre små barn i alderen fem til åtte år.

I Drengestueutbygningen er det registrert 10 andre personer i to ulike hushold. Lars Delimarken står oppført som forpakter og gårdbruker. Han var 34 år og ugift. Tre av personene i hans hushold er mannlige tjenere som står oppført som jordbruksarbeidere, mens en kvinne er oppført som kreatursteller.

Hva Lars forpakter er usikkert når det er Lorentz Manglerud som er oppført som gårdbruker og selveier av gården. Det kan hende Lars var forpakter på Søndre Manglerud.

Hva Eieren Lorentz da drev med er usikkert. Det kan også hende at Lars var forpakter på Nordre Manglerud siden det der ikke er oppført noen gårdbruker, men det virker rart å bo ett sted og forpakte ett annet. De resterende fem personene som bor på gården er Bernard Amundsen med familie.

Bernard er registret som veiarbeider i Kristiania kommune, så det er sannsynlig at de leier husvære og at kona jobber på gården.

I 1947 ble gården solgt til Oslo kommune og er nå eldresenter.

Lille Manglerud

Lille Manglerud lå ved krysset Plogveien og Emil Korsmoes vei og ble eget bruk i 1852. I folketellingen fra 1865 finner jeg ikke lille Manglerud, men det er mulig det står under et annet navn. I 1900 bodde Iver og Goro Lynne på gården sammen med sine ti barn. Iver var gårdbruker og drev tydeligvis gården. Gården ble kjøpt av kommunen i 1919 og revet.