×

Omtrent år 1000

Det har bodd folk her i over 1000 år. Vi er så heldige at funn i området viser aktivitet helt tilbake til steinalder. Omkring ved Vikingetidens slutt (år 1050) regner man med at den grunnleggende gårdseiendommen var etablert. Siden har disse grunneiendommene blitt delt opp i mindre enheter ved arveskifte og annen eiendomsoverdragelse.

Det er først ifra ca. 1850 at det i utstrakt grad har blitt bygget veier, hus og bedrifter.

Klikk på kartet for å lese om de eldste gårdene i vårt område.

Bryn gård

Bryn gård er av svært gammel opprinnelse, det vet vi fordi navnet slutter på "vin". Den er nevnt i kilder fra tidlig på 1200-tallet og var den gang delt i 2 (Nordre og Søndre Bryn). I perioden fram til slutten av 1200-tallet var Bryn i privat eie

Skøyen

Skøyen gården er uten tvil en av de aller eldste gårdene i distriktet vårt. Gården ligger på en høyde med utsyn over hele Oslofjorden.

Gårder som sluttet på -vin (Skod-vin) er et sikkert tegn på at her var det fastboende mennesker.

På 1100-tallet ble gården lagt under Cistensienserklosteret på Hovedøya. Dette klosteret ble en stor landeier og eide etterhvert en rekke av de største gårdene. Seinere kom gården under Nonneseter kloster. Da ble det opprettet et "Saluhus" her. Det var et slags vertshus for reisende pilgrimmer og fattige.

Den grunnmur vi idag finner på Nordre Skøyen er bevis på meget gammel opprinnelse.

Kjelleren er trolig rester etter første etasje i nonnenes saluhus. I murene finner vi rester av ornamenter som stammer fra tiden mellom Håkon Håkonson og Håkon V Magnusson (ca 1250).

Slik gården ligger, kan vi tenke oss at dette var et naturlig stopp for en reise videre. Trolig leide Nonneseter kloser ut gården til folk som både drev vertshus og gårdsdrift her.

Gravhauger

Gravhaugene i området er anlagt før kristendommen kom hit til landet. Gravhaugene ble lagt langs gamle ferdselsårer.

I gravhauger fra denne tiden er det funnet hverdagstøy og redskaper de brukte i sitt daglige virke. Menn ble gravlagt ved sine våpen og verktøy (sverd, øks, kniv, ljåblad, stigbøyle) og kvinnene med sine drakter, spinnehjul og vevskje.

Stort sett vitner funnene om jevn velstand.

Gravhaugen ved Nordre Skøyen er fredet og er så vidt man vet ikke gravd ut.

×

Omtrent år 1250

Dette var en tid da "Norgesveldet" stod på sitt høyeste. Under kong Håkon Håkonson opplevde landet en lang fredsperiode og ressursene kunne brukes til oppbygging av landet. Borgerkrigstiden var over.

Oslo fikk stadig større betydning og avløste i siste halvdel av 1200-tallet Bergen som hovedstad. Dette betydde at kongene fikk Oslo som sitt faste tilholdsted. Det gjaldt også bispesetet fra slutten av 1100-tallet.

Behovet for bedre beskyttelse førte til at Akershus festning ble påbegynt ca 1280.

Bryn gård

Bryn gård er av svært gammel opprinnelse, det vet vi fordi navnet slutter på "vin".

Den er nevnt i kilder fra tidlig på 1200-tallet og var den gang delt i 2 (Nordre og Søndre Bryn). I perioden fram til slutten av 1200-tallet var Bryn i privat eie.

Skøyen

Skøyen gården er uten tvil en av de aller eldste gårdene i distriktet vårt. Gården ligger på en høyde med utsyn over hele Oslofjorden.

Gårder som sluttet på -vin (Skod-vin) er et sikkert tegn på at her var det fastboende mennesker.

På 1100-tallet ble gården lagt under Cistensienserklosteret på Hovedøya. Dette klosteret ble en stor landeier og eide etterhvert en rekke av de største gårdene. Seinere kom gården under Nonneseter kloster. Da ble det opprettet et "Saluhus" her. Det var et slags vertshus for reisende pilgrimmer og fattige.

Den grunnmur vi idag finner på Nordre Skøyen er bevis på meget gammel opprinnelse.

Kjelleren er trolig rester etter første etasje i nonnenes saluhus. I murene finner vi rester av ornamenter som stammer fra tiden mellom Håkon Håkonson og Håkon V Magnusson (ca 1250).

Slik gården ligger, kan vi tenke oss at dette var et naturlig stopp for en reise videre. Trolig leide Nonneseter kloser ut gården til folk som både drev vertshus og gårdsdrift her.

Oppsal

Uppsalir betyr "gården som ligger høyt". Den ble nok ryddet en tid etter Østensjø gård, kanskje er den en gang skilt ut fra Østensjø gård.

I middelalderen eide Oslo Bispestol hovedparten av gården

Østensjø

Austansjor (østenfor sjøen) er en av de eldste gårdene i Aker og ble ryddet før vikingtida.

Skriftlige kilder fra 1200,-tallet forteller om "Audun fra Austansjor". Han er nevnt som en av "Ribbung"-flokkens sveithøvdinger.

Ribbungene var en bondereisning mot det godsherreveldet kongen stod for. Det var bygdesamfunnets kamp mot stormakten.

Oldtidsveien

Man har funnet restene etter en gammel ferdselsvei ut fra gamle Oslo like ved nåværende Valhallavei i Gamlebyen.

Derfra gikk en trase opp langs Ekeberg via Ryen til Høyenhall og opp Skøyenbakken.

En annen trase gikk over Galgeberg, Vålerengen og Etterstad over Alna til Bryn (Bruvin) og opp Skøyenbakken.

Gravhaugene viser hvor traseene gikk gjennom vårt distrikt.

De ble lagt der folk ferdes. Gravhaugene ved Nordre- og Søndre Skøyen er derfor et bevis på at traseene har vært der siden jernalderen.

×

Omtrent år 1550

I tida fram mot og etter reformasjonen i 1536 ble landet vårt mindre og mindre selvstendig. Det ble et lyderike under Danmark.

Lensherrene, som var dansk adel, styrte i Norge og disse var igjen avhengig av kongen i København.

Svartedøden i 1349-50 satte hele landet vårt langt tilbake og det tok flere hundre år før folketallet igjen var på samme nivå som før svartedøden.

Skøyen

Kongen tok over som eier av gården etter reformasjonen. Gården ble så leid bort til leilendinger og dette gav kongen en viss inntekt.

Kongens utgifter til kriger var store på denne tiden og for å øke inntektene enda mer pantsatte kongen gården til rike bønder

Østensjø

Østensjø og Bryn var to av gårdene som var befolket også i tida etter svartedøden. De lå sentralt til langs veiene og var sikkert viktige knutepunkter både for befolkningen i distriktet og reisende.

Bortsett fra de store gårdene var området lite befolket. Det kan vi også se på prisene for utleie av jord. De var mye lavere nå enn tidligere i middelalderen noe som tyder på at det var liten konkurranse om å få leid jord.

Oldtidsveien

Det ble ryddet få eller ingen veier i tida etter svartedøden, først på 16-/1700-tallet ble nye veier anlagt.

Historikerne mener derfor at de veiene som eksisterte i middelalderen stort sett var de samme også 200 år seinere middelalderen, noe som tyder på at det var liten konkurranse om å få leid jord.

×

Omtrent år 1750

På denne tiden opplevde landet vårt oppgang på flere områder. Folketallet økte kraftig og skipsfart, handel, bergverk, skogbruk og fiskerier viste framgang.

Fortsatt levde nok de fleste som de hadde gjort i hundrer av år tidligere. Gårdene ble stort sett drevet som i middelalderen. Men vi ser nå framvekst av store godseiere og handelsmenn som bygger store gods og gårder.

Skøyen

Nå hadde Skøyen vært i privat eie i flere tiår. Eierne var rikfolk som gjerne hadde flere gårder.

I 1750 eide kjøpmann Jess Carlsen gården. I dag kan vi fortsatt se hans monogram i toppen av tårnet. Vi regner også med at det var Jess Carlsen som anla hagen med lindealle og oppmurt terrasse. Noen år før hadde bygningene fått omtrent den utforming de har i dag

Bryn

Bryn gård hadde også fått private eiere på denne tiden.

I 1750 var gården eid av Jess Carlsen som også eide Skøyen. Bryn var derfor utleid til en leilending som leide og drev gården.

Oldtidsveien

De gamle veifar ble stort sett beholdt, men de ble stadig utbedret. Folk skulle ikke bare dra til fots, men også benytte hest og kjerre.

De viktigste veiene ble derfor tilpasset hestetrafikk. Etterhvert som folketallet økte fikk vi nye gårder og husmannsplasser. Vi fikk derfor også anlagt nye veier med utgangspukt i de gamle traseene.

×

Omtrent år 1860

Landet vårt hadde gjennomgått store endringer. Byene hadde vokst kraftig og industrien fikk stor framgang takket være den industrielle revolusjon.

Jernbanen var anlagt, noe som betydde svært mye for vårt område. Nå ble det mye enklere å frakte gods over større avstander, og det ble derfor anlagt mye industri i nærheten av jernbanen. Mølle, sagbruk, tjærefabrikk og teglverk er eksempler på industri som ble anlagt på Bryn.

Skøyen

Nikolay Thygesen var eier i første halvdel av 1800-tallet. Han levde et liv med stor selskapelighet. Han var en viktig person for landet vårt både under nødsårene rundt 1807 og i forkant av begivenhetene i 1814.

"Kjendiser" som Henrik Wergeland og Camilla Collett var stadig på besøk på gården.

Etterhvert gikk det imidlertid dårligere med Thygesen og han måtte selge i 1842. Da ble gården delt i Nordre og Søndre Skøyen. Nordre Skøyens eier i 1860 var Hans Pedersen Aas.

Bryn

Åpningen av jernbanen i 1854 førte til at Bryn ble den første stasjon, senere stasjonsby, i landet.

Togene ble drevet med damp fram til 1927, og opp den tunge Brynsbakken måtte 3 lokomotiv til for å klare jobben.

Veiene i området

En ny tid har nye behov og Østensjøveien ble derfor anlagt i 1850-årene. Bildet er fra 1932 og viser Østensjøveien nede ved dagens Bryn Senter.

Tidligere gikk hovedveiene for det meste innom de store gårdene. Vi ser nå at Østensjøveien går utenom både Skøyen og Bryn gård.

På Høyenhall anla Kildal sin store frukthage, og vi fikk nye veier i dette området.

Abildsø

Abildsø gård er i likhet med Bryn og Skøyen en "vin"-gård. ("Apaldrvin")

Eiendomsforholdene har vært omtrent som de andre gårdene i vårt distrikt, først en gårdbruker, deretter kirken, så kongen etter reformasjonen og siden en rekke private eiere.

Eierne som har gjort Abildsø kjent er familien Wetlesen. De drev landbruksskole her fra slutten av 1840-årene. Fru Minna Wetlesen startet deretter Norges første husholdningsskole for unge piker i 1864. Hun gjorde Abildsø til et kultursentrum.

×

Omtrent år 1915

På Bryn hadde vi nå fått en kraftig industriutbygging: Fyrstikkfabrikk, bryggeri, takpappfabrikk, sinkhvittfabrikk og teglverk er blitt anlagt.

Folketallet økte og med det behovet for boliger. Vi ser derfor at en spredt boligbygging er satt igang rundt Bryn stasjon og på Oppsal.

Nordre Skøyen

Nå er det slutt på at Nordre Skøyen ble drevet som ordinært gårdsbruk. Behovet for boligtomter er stort og det ble bestemt av Aker kommune at gården skulle eksproprieres og jordene utparselleres som tomter. Dette skjedde i 1910.

Like etter begynte en storstilt utbygging av området. For kommunen var det viktig å gi den voksende befolkningen muligheten til å få sitt eget hjem.

Heldigvis sparte man områdene som var nærmest gården. Derfor har vi i dag Skøyenparken som er et viktig rekreasjonsområde for alle i vår bydel.

Boligbygging

Den private boligbygging tiltok kraftig etter første verdenskrig. Dette bildet viser boligbygging rundt Nordre Skøyen i 1923.

Veiene i området

Østensjøveien har nå fått sin endelige trase. Den går i bro over jernbanen. Jernbaneveien ble også laget i denne perioden.

Teisenveien ble laget i forbindelse med byggingen av Bryn skole som ble åpnet i 1900.

Østensjø skole ble ikke åpnet før i 1918.

Teglverk

En industri som satte sitt preg på Bryn-strøket var teglverkene.

Bryn teglverk ble oppført i 1873, Høienhall teglverk i 1892 og Kristiania teglverk i Østensjøveien i 1897. Bildet viser Høyenhall teglverk og fabrikker på 1920-tallet

I Kristiania var det påbudt å bygge med mur på grunn av brannfaren og derfor var behovet for murstein veldig stort. I området var det mye leire til bruk i produksjonen, og jernbanen fraktet steinen inn til byen.

Østmarka

Det var mange som tok turen med jernbanen til Bryn og videre ut i marka.

Mange steder kunne man få kjøpt kaffe og noe å bite i, bl.a på Sarabråten, Kattisa, Gullsmeden og Lutdalen. Bildet viser Sarabråten etter at bygningen i dragestil var fullført i 1903.

×

Omtrent år 1940

I mellomkrigstiden økte befolkningen på Bryn kraftig og utbygging av boliger, vei og trikk skjedde i stort tempo. Mens folk tidligere hadde hatt sitt arbeide på gårder og fabrikker i nærmiljøet, var det flere og flere som nå jobbet i Oslo sentrum.

Bryn utviklet seg fra å være et fabrikkstrøk til en forstad med småhusbebyggelse. Bydelen behøvde nå sin egen skole, og i denne perioden ble Østensjø skole bygd.

Nordre Skøyen

Gården var nå eid av Aker kommune og årene etter 1920 ble brukt til restaurering av bygningene. Gården skulle bevares, men man visste ikke helt hva den skulle brukes til. Museum og samfunnshus var blant forslagene.

Noen mente at Munch-museet burde legges her, men i 1940 var ikke noe endelig bestemt. En periode var det også usikkert om parken kunne reddes, noen ville bruke den til boligbygging.

Men heldigvis - i 1934 ble det endelig bestemt at her skulle det bli park til glede for lokalbefolkningen. Bildet viser gården under restaurering på 1920-tallet

Bryn torg

Bryn var "senteret" i distriktet. Der var de fleste bedrifter og der var det brannstasjon og poståpneri.

I 20-årene kom apotek, bank, forretninger, bakeri, lege og tannlege. På Bryn Torg kunne folk få tak i det meste av det de trengte.

Veiene i området

Veiene ble modernisert og asfaltert for å tåle den store trafikkøkning. Tidligere hadde hestetrafikken vært det viktigste, nå ble biler og busser et vanlig syn.

Østensjø skole

Østensjø skole ble bygget i 1917. Før den tid måtte barna gå på Abildsø skole (fra 1859) eller Bryn skole (fra 1900).

Den røde murbygningen ble bygget i 1925. I gymsalen malte Bjarne Ness en freske over hele den ene veggen. Begge bygningene er verneverdige.

Trikken

AS Akersbanene begynte anleggsarbeidet med Østensjøbanen i 1921-22. Den ble først gjort ferdig til Golia, men 10. januar 1926 ble strekningen Vålerenga - Oppsal åpnet.

For å komme videre inn til byen måtte man bytte trikk der og dette var veldig tungvindt. I 1936 gikk brukerne av trikken til streik for å få samme trikk helt inn til byen.

Streiken varte et års tid og sporvognselskapet måtte til slutt gi etter.

×

Omtrent år 1960

I 1948 ble Aker og Oslo slått sammen til en kommune - Oslo.

Etter sammenslåingen fikk OBOS feste på ca 900daa for boligbygging på Oppsal. Den første innflyttingen i blokkene var i 1954 og utbyggingen fortsatte utover hele 1960-tallet.

I tillegg til blokker ble det bygget mange småhus, 4-mannsboliger og rekkehus. Drabantbyen fikk skole(1954), kirke(1961) og kjøpesenter(1964).

Drabantbyen på Oppsal

Oppsal lå langt fra byen, men da trikken kom i 1926 slo en del arbeidere og funksjonærer seg ned her.

Utbyggingen av drabantbyen Oppsal startet ved årsskiftet 1952-53. I 1954 bodde det omtrent 1 800 mennesker her. I løpet av ti år var befolkningen øket til 20 000.

Oppsal kirke

Oppsal menighet ble opprettet i 1959. Før denne tid hørte alle som bodde her til Østre Aker.

Oppsal kirke ble bygget etter tegninger av arkitektene H.W. Simers og H.C. Gaaserud.

Oppsal skole

Oppsal skole er utbygget og reabilitert flere ganger.Oppsal er nå en grunnskole (1-10.klasse) med 2 paralleller på hvert trinn.

Vetland skole, en skole for hørselshemmede og døve, holder også til her.

Trasop skole

Trasop fikk sin egen skole i 1958.

I årene 1948/49 bygget OBOS ut mange "svenskehus" (2,- og 4,-mannsboliger) i området.

I tilknyttning til skolen ble det senere bygget idrettsbane og idrettshall.I 1982 ble skolen slått sammen med Godlia skole.

Fra 1998 har Trasop igjen vært en "egen" skole. Den ligger i Hellerud bydel, men har elever fra både Østensjø og Hellerud.

Søndre Skøyen

Søndre Skøyen ble utskilt fra Nordre Skøyen i 1842. Den hadde forskjellige private eiere som drev ordinært gårdsbruk.

Det var vanligvis 45 kuer og 7-8 hester på gården. Familien Skappel kjøpte Søndre Skøyen i 1913 og de er fremdeles eiere.

Fra midten av 1960-tallet ble det bygget blokker og rekkehus på jordene vi ser på bildet.

I 1978 ble det avsatt tomt til et kapell som ble åpnet i 1980

×

Omtrent år 1985

Distriktet vårt har vært preget av jevn velstandsutvikling gjennom mange år. Vi har fått eget sykehjem(1975), 2 nye skoler, nytt samfunnshus, gode veier og en godt utbygget kollektivtransport.

Barna fra 1960,-årene er blitt voksne og har flyttet ut. Folketallet går nedover, det gjør også elevtallet ved skolene.

Biltrafikk og forurensning har øket sterkt. Det er nødvendig med en trafikkregulering i enkelte av boligstrøkene.

Østensjøvannet er fredet og Østensjøvannets venner stiftet.

T-banen

Den første T-banen som ble åpnet var Lambertseterbanen. Holdeplassen Høyenhall ligger like ved Bryn Torg, og banen ble åpnet av kong Olav i 1966

Året etter fulgte åpningen av Østensjøbanen. Den overtok etter trikken og gikk helt fram til Skullerud.

Godlia skole

Godlia skole ble åpnet i 1967. Det tok imidlertid ikke mer enn 11 år før det ble snakk om nedleggelse av skolen. Elever og foreldre kjempet en tapper kamp, men fra 1981 ble Godlia og Trasop skoler slått sammen.

Østlandske musikkkonservatorium overtok Godlia skole.

Veksten i elevtallet i 1990-årene tilsa at noe måtte gjøres for å unngå at Trasop/Godlia skole ble altfor stor. I 1998 åpnet Godlia igjen som grunnskole med 2 klasser på 1. til 7.trinn.

Skøyenåsen skole

Skøyenåsen ungdomsskole ble åpnet i 1968. Da var niårig skole innført og bydelen trengte en ny skole.

Elever fra Golia, Trasop, Oppsal og Østensjø gikk her.

Etterhvert gikk elevtallet ned og Skøyenåsen ble nedlagt i 1991. Elevene ble fordelt på Oppsal og Trasop skoler. Skolen ble forsøkt solgt, men det lyktes heldigvis ikke.

Noen år senere var det behov for en egen ungdomsskole igjen og Skøyenåsen ble gjenåpnet i 1996.

Østensjøvannet

Vannet er 1,8km langt, største bredde er ca 300m og største dybde er ca 3m. Det ligger i grunnfjellsområdet øst for Oslodalen.

Vannet har hovedretningen nord/syd fordi berggrunnen i disse traktene er oppsprukket i denne retningen.

Sprekkene er delvis fylt av slam, såkalt "marin leire" fordi landet lå under havflaten rett etter siste istid. Denne leira omkring innsjøen har gitt grunnlaget for jordbruksdrift.

Østensjøvannet "gjødsles" fra jordbruket rundt vannet og fra lekkasjer i kloakknettet. Dette sammen med den "marine leira" gjør at vannet er svært næringsrikt - eutroft.

×

Omtrent år 2000

De fleste tomter er nå bygget ut innenfor markagrensen, men nye hus kommer stadig til der fortetning er mulig. Bryn senter ble f.eks. bygget i 1992 og eiendommen Kristinedal like ved fikk blokkbebyggelse i 1999.

Oslo ble inndelt i bydeler allerede i 1973. Hver bydel hadde et bydelsutvalg med begrenset politisk makt. Fra 1988 fikk bydelene overført endel oppgaver innen helse og sosialsektoren og hver bydel har sin bydelsadministrasjon.

Det bor nå drøyt 40 000 mennesker i Østensjø bydel.

Konflikt mellom næringsliv og miljø

Ved årtusenskiftet er det en problemstilling som blir mer og mer aktuell i vår bydel: Hva er viktigst: Folks bomiljø eller kravet fra næringslivet.

Flere og flere får arbeidsplassen flyttet til Bryn. Sammen med det følger krav om et enda mer utbygd kommunikasjonsnett.

Dette er jo vel og bra, men hva med oss som tross alt bor her. Vi må stille krav om at det i første rekke må tas hensyn til vårt bomiljø, dernest må hensynet til næringsinteressene komme.

Først og fremst er det Bryn Miljøforum og Østensjøvannets venner som har satt fokus på dette. Gjennom sitt arbeid har de greid å få politikerne på banen.

Det må jobbes for å finne løsninger som gjør at det blir attraktivt å bo her også i framtida

Østensjø gård

Østensjø gård er fremdeles i privat eie. I 1997 ble gården lagt ut for salg.

Det var mange som ønsket at kommunen skulle kjøpe den.

Tanken var at den kunne bli en "åpen gård" i bydelen med tilbud til store og små.

Slik gikk det ikke.

Gården fikk nye eiere som bor i våningshuset på Nordre tun. Det er satt igang omfattende restaureringsarbeider på Søndre tun.

Utenfor på jordet gresser hester og turfolk rusler forbi.Østensjø gård lever videre