Metadata
Tittel
Stabbur i Oppsalveien
Beskrivelse
Oppsalveien 19-21 ble skilt ut fra Oppsal gård en gang mellom 1888 og 1903. Den nye eierens navn var A. Rustad. Dermed fikk eiendommen navnet Rustad.
I 1916 søkte Johan O. Johansen bygningssjefen i Aker om å få oppføre et stabbur på eiendommen Rustad i bindingsverk og panel. Intet stabbur ble reist, men syv år senere i 1923 søkes det på nytt om å få oppføre stabburet. Da blir stabburet oppført, ikke av bindingsverk, men laftet av 3 toms uhøvlete planker på solide betongpilarer. Taket var dekket med krumme, røde takstein. På eiendommen var det også et våningshus og en låve. Våningshuset ble ombygd i 1921 og med det den opprinnelige sveitserstil.
Eiendommen ble mest kjent som Rustad landhandel og holdt det gående i mange år. I en periode var Rustad en av tre landhandlere på Oppsal. De to andre var på Oppsal gård og i Oppsalveien 17, alle innenfor en radius av et par hundre meter. Det må ha vært i meste laget for datidens kundegrunnlag når vareutvalget mellom dem neppe avvek vesentlig.
Eiendommen Rustad ble kjøpt av Oslo kommune tidlig på 1970-tallet og vedtatt omregulert til tomt for offentlig bygning – daginstitusjon – sammen med endret reguleringsplan for tilstøtende veier. Planen ble sendt Miljøverndepartementet for stadfestelse.
Bygningene ble forutsatt revet. Da kom protestene fra nær sagt de fleste kanter. Et siste minne om gamle Oppsal må bevares, var en påstand som ble slått stort opp. Byantikvaren mente at hovedbygningen ikke hadde noen verneverdi etter ombygningen i 1921 og låven var sterkt skadet etter brann. Flere planer om bruk ble fremsatt, men til ingen nytte.
I 1980 ble gården revet med unntak av stabburet. Da barnehagens første del ble bygget i 1981 fikk stabburet ny anvendelse. I planene skulle stabburet bli brukt som bod for uteleker. Stabburet inngår som del av bygningsmassen på Oppsaltunet barnehage i Oppsalveien 21.
Bildet er tatt 7. mars 1998.
I 1916 søkte Johan O. Johansen bygningssjefen i Aker om å få oppføre et stabbur på eiendommen Rustad i bindingsverk og panel. Intet stabbur ble reist, men syv år senere i 1923 søkes det på nytt om å få oppføre stabburet. Da blir stabburet oppført, ikke av bindingsverk, men laftet av 3 toms uhøvlete planker på solide betongpilarer. Taket var dekket med krumme, røde takstein. På eiendommen var det også et våningshus og en låve. Våningshuset ble ombygd i 1921 og med det den opprinnelige sveitserstil.
Eiendommen ble mest kjent som Rustad landhandel og holdt det gående i mange år. I en periode var Rustad en av tre landhandlere på Oppsal. De to andre var på Oppsal gård og i Oppsalveien 17, alle innenfor en radius av et par hundre meter. Det må ha vært i meste laget for datidens kundegrunnlag når vareutvalget mellom dem neppe avvek vesentlig.
Eiendommen Rustad ble kjøpt av Oslo kommune tidlig på 1970-tallet og vedtatt omregulert til tomt for offentlig bygning – daginstitusjon – sammen med endret reguleringsplan for tilstøtende veier. Planen ble sendt Miljøverndepartementet for stadfestelse.
Bygningene ble forutsatt revet. Da kom protestene fra nær sagt de fleste kanter. Et siste minne om gamle Oppsal må bevares, var en påstand som ble slått stort opp. Byantikvaren mente at hovedbygningen ikke hadde noen verneverdi etter ombygningen i 1921 og låven var sterkt skadet etter brann. Flere planer om bruk ble fremsatt, men til ingen nytte.
I 1980 ble gården revet med unntak av stabburet. Da barnehagens første del ble bygget i 1981 fikk stabburet ny anvendelse. I planene skulle stabburet bli brukt som bod for uteleker. Stabburet inngår som del av bygningsmassen på Oppsaltunet barnehage i Oppsalveien 21.
Bildet er tatt 7. mars 1998.
Dato
Identifikator
B20110222
Fotograf
Sted
Bydel
Giver
Birkemoe, Leif-Dan
Registreringsdato
2010-04-20