Stokkerør på Abildsø gård

Stokkerør på Abildsø gård

Under graving med å gjenåpne gårdsdammen sør for Abildsø gård i april 2011 (Se Sothøna nr. 41, side 29) kom det flere store trestokker til syne. Det viste seg at stokkene var uthult i midten og fuget sammen slik at de dannet et rørsystem.
Fra begynnelsen av 1600-tallet besto Christianias vannledningsnett av trerør. Trerørene ble laget av grove furustokker. Det ble vanligvis boret hull med 50, 75 eller 100 mm indre diameter – i blant også større. Hovedledninger ble lagt med 100 mm rør. Selve boringen var et vanskelig presisjonsarbeid. Det var viktig å bore mest mulig midt i stokken hele veien. Fordi stokkene var så lange, måtte postmakeren først bore halvveis inn og deretter snu stokken og bore resten fra den andre siden. For å minske vannets friksjon og unngå å lage punkter der rørene lett kunne gå tett, var det avgjørende å treffe det andre hullet eksakt. Rørene ble skjøtet med smijernsringer – kalt bøssinger - som ble slått inn i enden av stokkene. De siste trerørsledningene ble lagt i 1847. I 1860 fikk byen et nytt og moderne vannverk med rør av støpejern, og dermed ble trerørsystemet nedlagt. De siste trerørene med inntak i Akerselva ved Nedre Vøien Mølle ble koblet fra i 1879.

Kilde: Tor Are Johansen: Under byens gater, Oslos vann- og avløpshistorie, side 14. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2001.
Bildet er tatt 25/4 2011.

B20150083

160/1

Farger

Sothøna nr. 42, 2011.
Tor Are Johansen: Under byens gater, Oslos vann- og avløpshistorie, side 14. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2001.

Birkemoe, Leif-Dan

Østensjø lokalhistoriske bilder

2015-09-16