Metadata
Tittel
Gravstøtte - Olav Nygard
Tema
Beskrivelse
Olav Nygards gravstøtte står på Østre Aker kirkegård.
Dikteren Olav Nygard oppnådde ingen anerkjennelse mens han levde. «Mi tid kjem nok», sa Olav Nygard på dødsleiet i en hytte på Oppsal. Hans livsløp ble ikke langt. Født 1884 på gården Krossen i Modalen, Hordaland, døde 1924 på Oppsal i en alder av 40 år.
Med amtskole, folkehøgskole og et år i snekkerlære reiste han i 1909 til Kristiania. Der ble han kjent med Arne og Hulda Garborg. Nygard hadde dårlig økonomi og livnærte seg av dagsarbeid og av å skrive for landsmålsavisene. I et par år turnerte han med Hulda Garborg og Det Norske Spellaget.
Diktningen hans ble lite påaktet i mellomkrigstiden, men Olav Nygard har siden fått plass i litteraturhistorien som en av de store i norsk lyrikk. Han ga ut fire diktsamlinger, Flodmaal (1913), Runemaal (1914), Kvæde og Ved vebande (1923) som betyr innhegning «ved det hellige». Først med sin siste bok fikk Nygard oppmerksomhet ut over en mindre krets. I et takkebrev til forfatteren karakteriserer Arne Garborg boken slik: « Det er eit herlegt lite arbeid; høyrer til det beste og er, trur eg, det finaste, me hev av lyrikk på norsk».
Olav Nygard bruker mange uvanlige ord og utrykk preget av dialekten i hjembygden Modalen slik den var da han var barn.
Olav Nygard fikk tidlig tuberkulose og slet med sykdommen store deler av livet. Han giftet seg med Rakel Mathilde Tvedt (1889-1979) i 1912. De fikk sønnen Sigurd i 1916 som døde 19 år gammel i 1935 av tuberkulose. Sigurd gikk på Østensjø skole og overlærer Johan Evje hjalp han med videre skolegang.
I 1922 fikk Olav Nygard penger av Arne Garborg til å kjøpe en liten hytte, omtrent ved rundkjøringen Østmarkveien/Hellerudveien. Det var en enkel hytte som han satte i stand og flyttet inn i. Leif Burum på Ulsrud gård forteller at han som guttunge flere ganger gikk hjem til Nygard med mat – de var veldig fattige. Olav Nygard lå til sengs det siste året i sitt liv, og var forberedt på døden. Han var for svak til å skrive, men dikterte sine dikt som han fikk utgitt i samlingen Ved vebande like før han døde. Der finner vi hans kanskje mest kjente dikt fra 1923: No reiser kvelden seg i vesterbrun. På hans gravstein på Østre Aker kirkegård er det hugd inn: Paa tronge vegar stig det store tankar, også fra Ved vebande.
Rakel bodde i hytta i flere år til hun solgte tomta til fjøsrøkter Johan Olafsen på Ulsrud gård som bygget hus der i 1936. Rakel flyttet til byen og skaffet seg en melkeforretning. Hun døde i 1979, 55 år etter sin mann.
På endeveggen av en blokk i Ulsrud borettslag minnes Olav Nygard med denne tekst fra Ved vebande: «No kvil deg, fot no hev du vunne fram».
Bildet er tatt 6/12 2018.
Dikteren Olav Nygard oppnådde ingen anerkjennelse mens han levde. «Mi tid kjem nok», sa Olav Nygard på dødsleiet i en hytte på Oppsal. Hans livsløp ble ikke langt. Født 1884 på gården Krossen i Modalen, Hordaland, døde 1924 på Oppsal i en alder av 40 år.
Med amtskole, folkehøgskole og et år i snekkerlære reiste han i 1909 til Kristiania. Der ble han kjent med Arne og Hulda Garborg. Nygard hadde dårlig økonomi og livnærte seg av dagsarbeid og av å skrive for landsmålsavisene. I et par år turnerte han med Hulda Garborg og Det Norske Spellaget.
Diktningen hans ble lite påaktet i mellomkrigstiden, men Olav Nygard har siden fått plass i litteraturhistorien som en av de store i norsk lyrikk. Han ga ut fire diktsamlinger, Flodmaal (1913), Runemaal (1914), Kvæde og Ved vebande (1923) som betyr innhegning «ved det hellige». Først med sin siste bok fikk Nygard oppmerksomhet ut over en mindre krets. I et takkebrev til forfatteren karakteriserer Arne Garborg boken slik: « Det er eit herlegt lite arbeid; høyrer til det beste og er, trur eg, det finaste, me hev av lyrikk på norsk».
Olav Nygard bruker mange uvanlige ord og utrykk preget av dialekten i hjembygden Modalen slik den var da han var barn.
Olav Nygard fikk tidlig tuberkulose og slet med sykdommen store deler av livet. Han giftet seg med Rakel Mathilde Tvedt (1889-1979) i 1912. De fikk sønnen Sigurd i 1916 som døde 19 år gammel i 1935 av tuberkulose. Sigurd gikk på Østensjø skole og overlærer Johan Evje hjalp han med videre skolegang.
I 1922 fikk Olav Nygard penger av Arne Garborg til å kjøpe en liten hytte, omtrent ved rundkjøringen Østmarkveien/Hellerudveien. Det var en enkel hytte som han satte i stand og flyttet inn i. Leif Burum på Ulsrud gård forteller at han som guttunge flere ganger gikk hjem til Nygard med mat – de var veldig fattige. Olav Nygard lå til sengs det siste året i sitt liv, og var forberedt på døden. Han var for svak til å skrive, men dikterte sine dikt som han fikk utgitt i samlingen Ved vebande like før han døde. Der finner vi hans kanskje mest kjente dikt fra 1923: No reiser kvelden seg i vesterbrun. På hans gravstein på Østre Aker kirkegård er det hugd inn: Paa tronge vegar stig det store tankar, også fra Ved vebande.
Rakel bodde i hytta i flere år til hun solgte tomta til fjøsrøkter Johan Olafsen på Ulsrud gård som bygget hus der i 1936. Rakel flyttet til byen og skaffet seg en melkeforretning. Hun døde i 1979, 55 år etter sin mann.
På endeveggen av en blokk i Ulsrud borettslag minnes Olav Nygard med denne tekst fra Ved vebande: «No kvil deg, fot no hev du vunne fram».
Bildet er tatt 6/12 2018.
Dato
Identifikator
B20180177
Fotograf
Sted
Bydel
Fargeinfo
Farger
Giver
Birkemoe, Leif-Dan
Informant
Ødegård, Kari
Rettighetshaver
Østensjø lokalhistoriske bilder
Registreringsdato
2018-12-06