I historielaget synes vi naturlig nok den kulturelle siden er viktigst, og at vi kan bidra til å spre kunnskaper om bakgrunnen for N.Skøyen. Den 17.11.99 var vi så heldige å få Knut Sprauten, medforfatter av "Historien om Nordre Skøyen Hovedgård gjennom 600 år" til å holde foredrag om gården. Ca 35 mennesker møtte opp denne ruskete novemberkvelden, og gjennom hovedgårdens historie fikk vi også et tverrsnitt av lokalhistorien til Bryn-området.

De tidligste tider

Hovedgården har gått gjennom de faser som har vært så typisk for mange av våre storgårder: I middelalderen klostergods, etter reformasjonen krongods og først de siste 3-400 år har gården vært i privat eie. Arkeologene har fastslått at de aller eldste delene av grunnmuren kan stamme fra Håkon Håkonsons tid, dvs ca 1250. Kanskje var det et herberge for reisende her på denne tiden?

Ut fra de første skriftlige kilder som omhandler Skøyen, biskop Øysteins jordebok, kan vi se at Nonneseter kloster var en av flere eiere av Skøyen. Det finnes imidlertid ingen holdepunkter for å si at det var noe klosterdrift her oppe.

Etter reformasjonen ble Skøyen krongods. På 1600-tallet førte kongene store og dyre kriger. Det å pantsette statens gårder til rike privatpersonervar en vanlig måte å bidra til å finansiere disse krigene. Derved ble Skøyen pantsatt en rekke ganger før den omsider gikk helt over i privat eie på 1660-tallet. Vi kjenner en av disse tidlige eierne gjennom portrettet av den frodige Maren Jensdatter som i dag henger på veggen i hovedgårdens nordfløy. Hennes far, borgermester Laurits Hansen, var første eier av den eldste av de opprinnelige Chistiania gårder som fortsatt er bevart, Rådhusgaten 19. Hun selv hadde et svært frynsete rykte og hadde en rekke feider og konflikter med folk.

Dagens anlegg grunnlegges

Senere fulgte en rekke nye eiere og en av disse, Jess Carlsen, mener man var den som skapte den gården vi i dag kjenner. Parkanlegget med den flotte lindealleen er også hans verk. Det ble anlagt rundt 1750. Bygningene hadde forfalt kraftig før hans tid. Jess Carlsen var en velstående sagbrukseier, og han foretok store utbedringer av bygningene. Gården fikk omtrent det utseende den har i dag, bortsett fra sydfløyen som ble revet i 1840-årene. I dag kan vi fortsatt beundre dragen i tårnspiret som bærer Jess Carlsens diagram.

Et samlingssted for tidens framtredende personer

Den av gårdens eiere som markerte seg mest i samtiden var uten tvil Nicolai de Thygeson. Han eide gården i første halvdel av 1800-tallet. Thygeson var en av prins Chistian Frederiks nærmeste venner og var tiltenkt en plass i det norske regjeringsråd. Kanskje foregikk det våren 1814 drøftinger i bygingene på Skøyen mellom Chistian Frederik og Thygeson. Kanskje var det her Christian Frederik bestemte seg for å trekke seg fra sin ambisjon om å bli norsk konge? Uansett - Skøyen har sin plass i denne delen av norsk historie.

I Thygesons tid ble det holdt en rekke storslagne gjestebud. Henrik Wergeland og Camilla Collett var blant de mange framtredende personer som ofte var på besøk her.

Imidlertid gikk det dårlig med Thyhesons forretninger, og i 1842 var han nødt til å selge gården på auksjon. Nå var storhetstiden over, og gården ble delt i Nordre og Søndre Skøyen.

Gården blir utparsellert

De siste private eierne av Nordre Skøyen var Aas-familien, og det var i denne perioden at den første større utparsellering av tomter til privatboliger skjedde. Dette hendte i 1890-årene.

Fra 1910 ble Aker kommune eier av gården. Fra da av skjedde en mye mer systematisk utparsellering av tomter i gårdens nærmiljø. Men dette kom i konflikt med områdets verdi som et felles rekreasjonsområde. Så seint som i 1934 forelå det planer om utbygging av deler av det området som i dag er park. Ikke minst takket være iherdig moblisering fra lokalbefolkningen i vårt distrikt ble dette avverget, og parken fikk etterhvert fastlagt sine endelige grenser.

Etter at bygningene ble fredet i 1924, gikk diskusjonen i de påfølgende tiår om hva lokalene skulle brukes til. Samfunnshus, museum og bibliotek(før krigen bestemte man at Munch-musees skulle lokaliseres her) var på tale. For alle lag og foreninger som daglig bruker lokalene på Nordre Skøyen har i alle fall det at gården til slutt ble et samfunnshus har vært et lykkelig valg.