At det ble stasjon på Bryn skyldtes jernbanens egne behov. Brynsbakken var så bratt at togene måtte stoppes på Bryn for å sette til ekstra bremser – fallbremser – før ferden gikk videre ned mot Christiania

Det var bare et noen av togenes vogner som hadde betjente bremser. De fleste godsvognene hadde imidlertid noe som kalles fallbremser eller fallbrekk – bremser som kunne settes til ved hjelp av en lang vektstang mens toget stod stille

Til å begynne med var det da også bare togene mot Christiania som stoppet på Bryn. Tog mot Lillestrøm og Eidsvoll begynte å stoppe først fra 2. juni 1856. Samtidig rapporteres det om en og annen godsvogn som blir sendt til eller fra Bryn. Omkring 1858 fikk Bryn billettkontor og persontrafikk. Det var ikke så mange som benyttet seg av den muligheten – daglig var det knapt 20 personer som gikk av eller på toget på Bryn. Godstrafikken var nok viktigere. Det ble sendt innpå 300 liter sprit fra Bryn til Christiania daglig og da var det også naturlig at det ofte ble mottatt hele godsvogner med poteter. Bryn ble et industristed. Her ved Alna var det vannkraft og med jernbanen god kommunikasjon til havn. En del av trafikken ved Bryn var nok også folk og varer til områdene sør for banen – Østensjøveien krysset jernbanen nettopp ved Bryn.

Omkring 1860 fikk Bryn status som jernbanestasjon. Her er den opprinnelige jernbanebygningen.

Vi vet ikke eksakt når Bryn fikk sin første stasjonsbygning, men i driftsberetningene står det at innredningen ble endret allerede i 1857. Den enetasjes trebygningen lå på sørsiden av sporet – på høyre side når en kom fra Christiania. Omkring 1860 fikk Bryn status som jernbanestasjon som kunne sende togmeldinger, slik f.eks. at neste tog kunne forlate Christiania etter at toget foran hadde forlatt Bryn. Senere fikk stasjonen også kryssingsspor.

I 1884 ble den opprinnelige stasjonsbygningen erstattet med en toetasjes murbygning i nyklassisistisk stil på samme sted.

Den opprinnelige bygningen ble i 1884 erstattes med dette bygget. Det står fortsatt på stasjonsområdet

Innføringen av Gjøvikbanen til Christiania skulle også få stor betydning for Bryn stasjon. Plassproblemer med innføring av en ny bane til Christiania skulle bl.a. løses ved å flytte mye av godstrafikken ut til Loenga. Egne godsbaner ble bygd fra Loenga til Tøyen på Gjøvikbanen og fra Loenga til Bryn på Hovedbanen. Imidlertid var det så trangt på Bryn, at godsbanen ble bygd videre helt til Alnabru. Samtidig var en i gang med å anlegge dobbeltspor mellom Christiania og Lillestrøm. Å utvide antall spor utenfor stasjonsbygningen på Bryn førte imidlertid med seg at plattformen utenfor stasjonsbygningen måtte vike. Løsningen ble å oppføre en ny enetasjes trebygning på motsatt side av sporet. Den eksisterende stasjonsbygningen skulle fortsatt benyttes som bolig for stasjonsmesterfamilien og familiene til noen andre ansatte.

Dagens stasjonsbygning er fra 1903

I 1903 stod den nye stasjonsbygningen ferdig. Den var tegnet av arkitekt Finn Knudsen og prefabrikkert ved Strømmen Trævarefabrik. På bildet over ser vi også at det er reist ny semafor som innkjørsignal til stasjonen, men at den sannsynligvis ennå ikke var tatt i bruk – de to kostene som er hengt opp i semaforen indikerer nettopp at signalet er ugyldig.

Det var planovergang for Østensjøveien på Bryn, men da det både ble dobbeltspor og godsspor måtte den elimineres. I 1903 ble Østensjøveien lagt på bro over banen, og samme år ble det dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm. Året etter – ved banens 50-årsjubileum 1. september 1904 – ble dobbeltsporet forlenget til Christiania.

Gjennom de siste 100 årene kan stasjonens historie gjengis i følgende stikkord:

• 1926: Norsk Hoved-Jernbane gikk inn i NSB.
• 1926: Østensjøbanen Etterstad-Oppsal med bro over Hovedbanen.
• 1927: Elektrifisering Oslo-Lillestrøm.
• 1972: Stasjonen (signaler og sporveksler) fjernstyrt fra togledersentralen i Oslo.
• 1975: Fra 1. juli ble Bryn stasjon ubetjent.