Solveyg Schafferer: Gutt med sydvest (satt opp 1999) - Foto: Knut Helge Midtbø

Solveyg Schafferer (f. 1928) bor fortsatt på Trolltun. Hun er særlig kjent for sine bronseskulpturer av barn. Dette er en av de hun har laget i Østensjø bydel. Denne gutten med sydvest har flakket litt om på Bøler. Nå står han på plenen ved Bøler Sam- funnshus og der får vi håpe han får bli.

Eilif Mikkelsen: Ekorn i bronse (satt opp 1979)

Elif Mikkelsen er neste representant for billedhuggerne på Troll- tun. Skulpturen hans av ekornet som står i skogkanten på Bøler skole er et kjent og kjært verk for alle med tilknytning til skolen. Skulpturen er også et populært klatreapparat og hundrevis av skolebarn er gjennom årene blitt fotografert på ryggen av dette bronseekornet. Ekornet har funnet en selvskreven plass som sko- lens logo.

Kunstneren er født i 1926 og har utført en rekke utsmykninger rundt om i Norge.

Thorstein Rittun: Nøttesankerne (satt opp 1999)

Dette er et keramisk relieff på veggen på Bøler skole. Relieffet var en gave fra foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolen da den fylte 40 år i 1998. Det kom opp vå- ren 1999 og ble avduket av Anne Cath. Vestly som 17.mai etter den tradisjonelle flaggsermonien på skolen.

FAU henvendte seg den gangen til mange av Trolltun- kunstnerne og bad om skisser og tilbud på utsmykning. Selv om Thorstein Rittun da nylig hadde flyttet fra Trolltun kom han med. Han var av de første innflytterne på Trolltun og er en kjent og populær kunstner. Tre kunstnere leverte til slutt skisser. En original løsning ble valgt for å velge verk blant disse tre. Alle elevene på skolen fikk være med på en avstemning basert på de utstilte skissene. Thorstein Rittuns ble valgt med solid flertall.

Verket er i typisk stil for kunstneren. Det er ekorn med på det og dette var faktisk et ønske fra FAU da skissen ble bestilt. Logoen til Bøler skole er et ekorn og det neste verket på vår liste er Bøler skoles første ekorn-utsmykning.

Jan Otto Torgersen: Verden er så stor (satt opp 1977)

Torgersen ble født i 1939 i Oslo. Torgersens skulpturer har mennesker og dyr som motiver og gjenspeiler en naturalistisk stil. Han er særlig opptatt av barn i ulike hverdagslige situasjoner, og de gjenspeiler ofte usikkerhet og forventning.

Begge skulpturene i Drammen må sies å svare til en slik beskrivelse. Noen av Torgersens skulpturtitler er veldig beskrivende:

"Har de glemt meg, tro?", "Den første skoledag" og "Venter på napp". Dyreskulpturene hans viser vanlige husdyr som hund, katt, gris, lam og høner.

Dette verket må også sies å ha barnets perspektiv og vi lever oss lett inn i barnets forventning og spenning når vi må tro at han skal ut i nabolaget på en sykkel som så absolutt er i største laget.

Robert Esdaile og Peter Esdaile
Don quijote i jern (satt opp 1966) Fritz Røed
Don quijote bronse (satt opp 1978)

Bak Bølers to skulpturer av ridderen Don Quijote har vi en spennende historie om lokalt engasjement for samfunnshus og svømmehall. Symbolikken ligger i at folket på Bøler så på seg som en gjeng som kjempet mot vindmøller akkurat som ridderen fra La Manche.

Det var daværende Bøler Fellesråd som finansierte denne skulpturen som et ledd i aksjoneringen for samfunnshus. Kunstnere er Robert Esdaile og sønnen Peter . Denne skulpturen er i jern og ruster hvis han ikke får en vennlig omgang med lakk en gang i mellom. Vår kjære jernridder har flakket rundt på Bøler. Han har lenge hatt en ganske anonym plassering på lagertomta ved T-banestasjonen på Bøler. I løpet av det siste året er så plassert lett synlig oppe på taket av selve stasjonen. Nå skuer han rett mot samfunnshus og svømmehall. Vi kan håpe at jernridderen etter 46 år er såre fornøyd med det han har vært med på å få til.

Historien om ridderskulpturer på Bøler har et kapittel til. I 1978 var det klart for Fritz Røeds tolkning av ridderen, nå kom han opp i bronse. Fritz Røed bodde også på Trolltun. Denne ridderen ble avduket med stor festivitas. Bølerboer Marta Brekke hadde skrevet prologen.

I dag står bronseridderen utenfor det ombygde senteret på Bøler. Han ble flyttet noen meter da senteret ble utvidet. Da mistet han vind- møllen som han tidligere hadde ved siden av seg. For hans del får vi håpe at han allikevel er såre fornøyd med den bydelen han har bidratt med å kjempe fram.