Det var ikke tilfeldig at vi valgte Bøler og Bøler bibliotek som møtested når tema var høyhus. Bøler er kjent for sine tre prisbelønte høyhus fra seint 50-tall. Arkitekt Jens Selmers flotte serie med fargebilder fra bygginga finnes i samlinga til Østensjø lokalhistoriske bilder. Tove Nilsens kjente drabantby-trilogi (teller fire bind) basert på hennes oppvekst i den midtre av disse tre blokkene har knyttet ordet drabantby og Bøler nært sammen.

I boka til Guttu får vi en grundig gjennomgang av utviklingen i Norge etter krigen. Forfatteren legger særlig vekt på arkitektur og planlegging. Han ser også dette i sammenheng med de rammene som politikerne satte, og de begrensningene som den økonomiske utviklingen ga.

Interessant for oss amatørhistorikere er de ti eksemplene på forbilder som han trekker fram og diskuterer. Inspirasjonen til de tre høyhusene på Bøler er først ut i boka – det var ingen annen enn Le Courbusieres berømte Marseilles-blokk fra slutten av 40-tallet som sto modell. Arkitekter over hele Europa lot seg inspirer av denne blokka, og de tok inspirasjonen med seg hjem.

Det var voldsomme ambisjoner i arkitektmiljøene på den tiden. Ved å bygge høyt og gjennomtenkt skulle nå menneskenes bolig forbedres radikalt.

På Bøler er det elementer som er lette å kjenne igjen fra forbildet. Blokkene her har heiser som bare stopper i hver tredje etasje. Leilighetene går over flere plan, akkurat som i Marseilles. Jeg tror at blokkene på Bøler er vel så vellykkete som det berømte forbildet. Den slankere bygningskroppen på Bølerblokkene kombinert med vinduer mot vest er ulik en dypere og mørkere bygning i Marseilles. Når det også er fantastisk utsikt mot vest forklarer nok dette hvorfor leilighetene her har vært populære boliger.

I boka trekker forfatterren også fram en rekke andre boligvisjoner som eksempel atriumhus, drabantbyplaner og økologiske prosjekter. Mot slutten av boka får vi presentert utbyggingsplanen for Brenna-feltet sør i Oslo.

Her ble plasseringen av hus og veier tilpasset terrenget. Men, nå var det ikke tider for å styre særlig mye mer enn det. Valg av hus om ikke plassering ble overlatt til hver og en. Forfatteren skriver at byggeskikken i området som et resultat av dette av og til nærmer seg det komiske.

Den politiske viljen bak dagens boligbygging legger lite vekt på løsninger der boligene tilpasser seg en helhet. Det er nok en lang utvikling fra de store visjonene og den viljen til den styring som preget arkitekter som Frode Rinnan etter krigen til markedsstyrt byplanlegging slik den drives i dag.

Dette ble en liten omtale av boka med noen litterære sidesprang. Jeg følte meg klokere etter å ha lest den. Løp og kjøp!

Jon Guttu, Boligvisjoner, Forlaget Press 2011