Knut Hamsun Viktoria 1898. Utdraget viser at det var gjevt for unge mennesker å bli fyrstikkmakere, men å stå i en fabrikk i tolv timer per dag var nok både slitsomt og farlig.

Industrialiseringen i Norge startet i Kristiania og Bergen på 1840-tallet og vokste gradvis utover landet. I Kristiania startet det ved Akerselva, og noen tiår senere kom det også fabrikker langs Alnaelva. Industrialiseringen startet med at teknologien ble bedre samt at noen hadde kapital til å kjøpe maskiner og å bygge fabrikker. Samtidig hadde moderniseringen ført til omstilling i jordbruket og det ble færre arbeidsplasser på landsbygda. Det var derfor nok ledig arbeidskraft. Industrien førte til urbanisering og befolkningsvekst og til at samfunnet endret seg.

Da jernbanen ble åpnet i 1854 var Bryn stasjon bare et stoppested til å sette på bremser på togene, men allerede i 1858 ble stasjonen åpnet for gods- og persontransport. Her, som andre steder der jernbanen ble anlagt, endret samfunnet seg og bygging av en jernbane fikk stor konsekvens for distriktene som blir berørt. Nye markeder åpnet seg for hjemlige produkter og det skjedde en omlegging.

Fra 1860-tallet endret Brynområdet seg og det ble anlagt en mengde fabrikker som blant annet sjokoladefabrikk, garveri, øl- og mineralvannsfabrikk, reperbane og fyrstikkfabrikk. Det er sistnevnte jeg vil se nøyere på. ↩

Nilsson og Young og Dons

I 1865 kjøpte Nilsson og Young en tomt av Nordre Skøyen gård, men startet først med fyrstikkproduksjon i 1872. Fabrikken ble kalt Bryn Tændstikfabrik Østre Ager. Vi har lite kilder til denne produksjonen. Vi vet at den ble lignet for 4000 Spesidaler i 1873, som tilsvarer 16 000 kroner, og at inntekten var på ca 300 Spd. Hvor mange fyrstikker som ble produsert vet vi heller ikke, men det ble produsert fosforstikker som var den vanligste fyrstikken på denne tiden.

Fabrikken ble solgt til Henrik Dons i 1874 for 13 500 kroner. Dons utvidet fabrikken og da den sto ferdig ble den taksert til 5 500 Spd. Hvorfor noen priser ble gitt i Spesidaler og noen i kroner må skyldes at pengesystemet endret seg fra Spesidaler til kroner i 1875.

Vi har heller ikke så mange kilder til Dons Tændstik fabrik, men i 1874 var det 72 faste ansatte. Det var 2 betjenter, 2 oppsynsmenn, 20 menn over 15 år, 8 kvinner over 15 år, 35 gutter under 15 år og 5 piker under 15 år. Det var i tillegg mange hjemmearbeidere som blant annet drev med eskeklistring.

Hvor mye som ble produsert er noe uklart fordi lensmannen klager over at han ikke får noen tall fra Dons. Andre mener at det kan ha blitt produsert så mye som 65 000 gross. På slutten av 1870-årene var det nedgangstider.

Fabrikken brant i 1879. Om det var beleilig at fabrikken brant i 1879 blir bare spekulasjoner, men fabrikken ble ikke bygget opp igjen.

H. Jølsens tændstikfabrik

Jølsen startet fyrstikkfabrikk i Enebakk i 1866. Det første året var det 53 arbeidere men Jølsen ekspanderte raskt og i 1870 var det 183 arbeidere. I 1879 var det 301 arbeidere til tross for nedgangstidene.

I Enebakk var det ikke jernbane så det var høye produksjonskostnader og lang transportvei. I 1882 kjøpte Jølsen den nedbrente fabrikken på Bryn og bygget den opp igjen. I tillegg utvidet han fabrikken og bygget en arbeiderbolig.

I tre år drev han to fabrikker, men i 1886 la han ned fabrikken i Enebakk og flyttet alt til Bryn, deriblant arbeiderboligen i Fyrstikkbakken 12.

Produksjonen på Bryn startet i 1883 og i 1885 var det så mange som 158 ansatte. På denne tiden var det igjen dårlige konjunkturer og det kan se ut til at fabrikken ikke drev produksjon i noen år. Fra 1890 ble det oppgangstider og det ble bygget flere nye hus. De hygieniske forholdene ble utbedret og det ble også laget et spiserom for de ansatte.

Produksjonen på H. Jølsens Tændstikfabrik A.S Bryn var fram til 1904 kun fosforstikker, og 90 prosent av produksjonen gikk til eksport. Fra 1904 gikk man gradvis over til å produsere sikkerhetsstikker og fra 1913 var det kun sikkerhetsstikker fordi produksjonen av fosforstikker ble forbudt. ↩

Etter 1906 var navnet på fabrikken A.S Bryn Tændstikfabrik. I 1913 ble fabrikken slått sammen med Halden Tændstikfabrik A.S og ble hetende Bryn og Halden Tændstikfabriker A/S, og i 1927 ble fabrikken slått sammen med Nitedals og fikk navnet Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik.

I 1932 ble fyrstikkproduksjonen på Bryn nedlagt og maskinene flyttet til Grønvoll på Etterstad. Fabrikken på Grønvoll ble lagt ned i 1967 og er i dag ungdoms- og videregående skole.

Typer fyrstikker og produksjonsmåter

Alle kjenner eventyret «Piken med svovelstikkene» av H.C Andersen. Svovelstikker er ikke en fyrstikk men en opptenningsstikke man måtte tenne på med et annet slags fyrtøy. Det meste av det som ble produsert ved fyrstikkfabrikken på Bryn var som nevnt fosforstikker. Fosforstikker tennes ved friksjon, og den kan tennes ved å gni den mot et bord, en sko eller hva som helst som gir friksjon. De var selvfølgelig meget brannfarlige og kunne antenne hvis man mistet en eske på gulvet.

Det blir også fortalt at mus kunne antenne en fosforstikke hvis de gnagde på den og dette kunne skape branner. Man kan også tenke seg den magiske effekten det må ha hatt på folk første gang de så noen tenne opp en slik stikke.

Det var mange operasjoner og mange hender i sving for å få fram en slik stikke. Treslaget man brukte var osp.

Veden er hvit og rettfibret og brenner rolig. Det er også relativt lite kvist i veden, noe som er fordelaktig. Ospa ble barket, hugget opp i 40 cm lange kubber og dampet. Deretter gikk kubbene til sponstua. Der ble kubbene skrelt og kom ut i tynne sponlag. Sponen ble hogget opp til såkalt splint, altså fyrstikker uten hode. For at ikke splinten skulle brenne så fort ble den impregnert med

fosforsyre og så tørket. Deretter fikk den et hode av svovel, men en svovelstikke må som nevnt antennes av noe annet så svovelhodet ble dyppet i fosfor.

Fosfor eksploderer ved friksjon, og antenner svovelet og deretter splinten. Når fosforet var dyppet på ble den nå nesten ferdige fosforstikken tørket. Dette var den operasjonen som var mest kritisk. Det var svært lite som skulle til før stikkene tok fyr, så det var alltid folk på vakt med brannsprøyter for å stoppe eventuelle branner og små og større branner var vanlig i denne prosessen. Det var vanlig at enkelte arbeidere måtte være i fabrikken om natta for å være brannvakt.

Nå var produksjonen ferdig, men stikkene måtte pakkes i esker. Eskene ble fram til ca. 1890 laget ved hjemmeproduksjon. Fabrikkens ansatte samt husmenn lagde esker om kveldene. Det var en dårlig betalt jobb, men likevel en kjærkommen inntekt og barn helt ned til fireårsalderen var med på dette om kveldene.

Eskene ble laget av spon og hadde pålimt en papiretikett. Limet bestod av vann og rugmel. I en eske var det 50 fyrstikker og jobben med å legge stikkene i esker var barn- og kvinnearbeid. Man måtte være forsiktig så ikke fyrstikkene tok fyr. Hvis det skjedde kunne man få stygge brannskader. Eskene ble pakket i en eske på 144 og dette var et gross.

Livet for arbeiderne.

Vanlig arbeidstid var fra klokken 0600 til klokken 1930 med en halvtimes pause klokken 9 og en times middagspause fra 12 – 13. Det var lange dager og i tillegg måtte mange brette og lime fyrstikkesker om kveldene.

Det var viktig å komme tidsnok. Kom man for sent fikk man ikke lønn for deler av dagen og i tillegg måtte man betale bot. Før loven om barnearbeid kom i 1892 jobbet det mange barn i fabrikker rundt om i landet. Mange barn helt ned i syvårsalderen jobbet i fabrikker og det var mange som var med moren sin. Barna fikk fri når de skulle på skolen og mange slet med å holde seg våkne både på jobb og på skolen. ↩

Loven gjaldt bare fabrikkarbeid så det var mange barn som klistret fyrstikkesker eller jobbet i landbruket. På denne tiden var barns inntekt en nødvendighet og barn ble derfor ofte sett på som en inntektskilde i motsetning til i dag.

Å jobbe på en fyrstikkfabrikk var slitsomt og også farlig. Det var mange branner, men det farligste var for dem som jobbet i dypperiet og dermed kom i direkte kontakt med fosfor. Fosforforgiftning førte til sykdommen nekrose som er en sykdom der beinvevet dør. Det døde beinvevet måtte da skjæres vekk slik at det ikke spredte seg. På fyrstikkfabrikkene hadde de legebesøk fire ganger i året, og hvis man hadde hull i tennene ble tennene trukket ut slik at ikke fosforet kunne trenge seg inn gjennom hullene i tennene. I 1889 påla sundhetskommisjonen Bryn fyrstikkfabrikk å montere avsugningsanlegg for å få vekk noe av gassene og det ble også bedre vaskemuligheter slik at arbeiderne kunne vaske seg skikkelig og på den måten forhindre nekrose.

I en slik fabrikk må det ha vært mye bråk og dårlig luft. Arbeiderne var også avhengig av konjunkturene i verden for hvis det ikke ble solgt noen fyrstikker var det heller ikke noe arbeid å få.

Boforholdene var ofte dårlige, men på Bryn, og ved mange andre fabrikker, ble det satt opp arbeiderboliger. Å gi arbeiderne bedre bosteder blir kalt paternalisme og uttrykket betyr at eieren av fabrikken så på seg selv som en slags far for de ansatte noe som førte til bedre vilkår for arbeiderne.

Paternalismen førte også til at arbeiderne fikk legehjelp og noe lønn under sykdom. Mange fabrikkeiere solgte også billigere mat og kunne gi kreditt til folk i akutt pengekrise.

Streik

23. oktober 1889 kom bestyreren inn i pakkeriet og fortalte at fordi konjunkturene var dårlige måtte fyrstikkjentene gå ned i lønn fra 6 øre per gross til 5,50 øre per gross. Lønna var i utgangspunktet dårlig og å gå ned i lønn synes fyrstikkjentene var uhørt. Pakkerskene fra Bryn og Grønvold gikk til streik. Dette var en av Norges første streiker.

Kravene fra de streikende var blant annet høyere lønn, å få slutt på systemet som ga arbeiderne bot ved å komme for sent og å få bedre sanitære forhold.

24. oktober gikk over ti tusen mennesker i demonstrasjonstog. Bjørnstjerne Bjørnsson var på de streikendes side og også andre kunstnere ga sin støtte både moralsk og økonomisk. Etter 6 ukers streik måtte kvinnene gi opp streiken. Hovedårsaken var nok at mens fyrstikkjentene streiket hadde heller ikke mennene noe jobb og de tjente mye mer enn kvinnene.

Resultatet av streiken var liten, men noe ble endret. Det ble bedre sanitæranlegg, bøtesystemet ved forsentkomming ble avskaffet og kvinnene fikk løfte om høyere lønn etter nyttår.

Arbeidere ved Bryn Haldens Tændstikfabrikk 1908

Arbeiderboligen på Bryn i 1960

Arbeiderboligen på Bryn nedbrent 22.april 1995