Albin Jansen ble født 3. august 1873 i Lognviken i Grums sokn i Värmland. Seksten år gammel flyktet han til Norge, uvisst av hvilken grunn. Men den 30. oktober 1889 forlot han fødelandet, samme dag stiftet de kvinnelige arbeiderne sin egen fagforening, «De Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening. Og bare to dager etter begynte den første store organiserte streiken i Norges historie, nemlig den blant de kvinnelige arbeiderne ved Bryn- og Grønvold fyrstikkfabrikker. Muligens var alt dette en tilfeldighet.

For å komme til Norge måtte Albin gå til fots. Han var en sterk mann, og gikk helt til han kom til Nittedal, der han traff Hilda Marie Hansen Sagerud. Hun ble født 3. desember 1878 og var altså fem år yngre enn ham. Hilda var grunnen til at han ikke gikk lenger, men stoppet i Nittedal, og den 16. desember 1906 giftet de seg. Hun hadde akkurat fylt atten år, han var tjuetre.

I etterpåklokskapens lys kan vi regne med at han fikk jobb på Nitedals Tændstikfabrik, ettersom vi vet at den gradvis ble flyttet til Grønvoll i løpet av årene fra 1875 til 1895. Tipper vi at Albin kom til Nittedal rundt nyttår 1889 ville han ha rukket å ha begynt på gulvet og jobbet seg oppover noen år før virksomheten i Nittedal ble helt nedlagt. Vi vet også at Nitedals Tændstikfabrik ble fusjonert med Bryn-Halden Tændstikfabriker, rent formelt fra 1927.

Albin Jansen ble etter hvert modellsnekker og laget modeller av de maskinene som skulle bygges til produksjonen. Han var således en viktig mann for virksomheten, og ble etter hvert også en svært betrodd medarbeider.

Han ble vist stor tillit og fikk ansvaret for en betydelig pengesum som utgjorde Fyrstikkfabrikkens fattigkasse. Pengene gikk til dem som ble syke eller av en eller annen grunn var i nød. Utbetalingene skjedde ikke på fabrikken men hjemme hos Albin og Hilda i Teisenveien 35. Opp dit kom de for å tigge om hjelp, som oftest kledd i dårlige klær, innpakket i sjal og aldri med kåpe eller jakke. Samtidig som Albin bevilget dem et beløp basert på hva de fortalte, sørget Hilda for at de fikk seg et par brødskiver og varm kaffe. Det var aldri spørsmål om de trengte hjelpen eller ikke, Albin var en god menneskekjenner og trolig var stoltheten så stor blant dem som trengte hjelp at de ikke ville finne på å ødelegge for seg selv og andre. Fattigkassa var naturligvis ikke åpent på dagtid når Albin og alle andre var på jobb på fabrikken, så det var om kvelden at folk kom for å be om hjelp. Pengene ble oppbevart i skrinet, og nøye gjort rede for gjennom et nitid regnskap. ↩

Albin Jansens tippoldebarn, Albin Antonio Bonafede, med oldefars pengeskrin - som altså ble brukt til å oppbevare pengene fra Fyrstikkfabrikken.

Albin fyller runde år, trolig er det tatt på 75-årsdagen

Huset i Teisenveien 35 hadde Albin tegnet og bygget selv, og mens han nærmest var i siget, bygget han også Teisenveien 33 etter samme lest. Tomten til Teisenveien 35 ble solgt fra Karen Young på Teisen Eng

(Teisen gård) i 1911 for 1642,90 kroner. I skjøtet ble det forlangt at «ingen bedrift, der forvolder generende støi, larm eller lugt maa drives paa parcellen, ei heller nogen fabrik, danse- eller restaurationslokale opføres, likesom ikke grisehold – uten til husholdningen – maa drives uten samtykke av hovedbøllets eier.» Albin lånte penger til kjøpet i Den norske Arbeiderbrug- og Boligbank, et lån som ble innfridd i 1941 og kvittert for av selveste Harald Halvorsen. En pantobligasjon fra 1928 viser at Albin lånte 2500 kroner fra Bryn & Halden

Tændstikfabrikker AS, et beløp han forpliktet seg å betale tilbake i gull. Jeg tror imidlertid at også sedler var velkomne.

Albin og Hilde fikk i alt tre sønner, de var flinke på skolen og fikk gode karakterer, de var sporty, løp i både Østmarka og Nordmarka og hoppet i Holmenkollen, men to av dem døde av tuberkulose. Ingen vet, men ble de kanskje smittet av noen av alle de som kom for å tigge om hjelp?

Albin Jansen døde 13. oktober 1953 og Hilde døde 25. november 1971, men begge lever litt videre takket være denne Onsdagspihlsen.