LogoHjem

Eterfabrikken har blitt solgt:

Hva skjer med Eterfabrikken?

Tekst: Liv Thorstensen

Den Norske Eterfabrikk, kalt Eterfabrikken, har blitt solgt til en stor boligleverandør i Norge. I mer enn hundre år var det farmasøytisk og kjemisk industri i Eterfabrikken på Bogerud, og det ble produsert medisiner, kosmetikk og kjemikalier der. Eiendommen leies nå ut midlertidig mens reguleringsprosessen pågår.

Den Norske Eterfabrikk, kalt Eterfabrikken, har blitt solgt til en stor boligleverandør i Norge. I mer enn hundre år var det farmasøytisk og kjemisk industri i Eterfabrikken på Bogerud, og det ble produsert medisiner, kosmetikk og kjemikalier der. Eiendommen leies nå ut midlertidig mens reguleringsprosessen pågår.

Bydelsutvalget i Bydel Østensjø behandlet16. juni, etter behandling i Bydelsutvikling, miljøog kulturkomiteen, sak vedr. bygging av boliger på området ved Eterfabrikken. Planog bygningsetaten hadde bedt om innspill vedr. oppstartmøte med formål boligbygging. Forslagets hovedutfordringer er ifølge Planog bygningsetaten å omgjøre et tidligere industriområde til et godt og moderne boligområde. Plangrepet er ny boligbebyggelse etablert som lamellbygg mot Eterveien og Bogerudveien og som punkthus rundt torg og felles uteoppholdsarealer mot sør og vest.

Det ble et enstemmig vedtak i bydelsutvalget, og bydelspolitikerne ga uttrykk for at Eterfabrikken er og bør være et utviklingsområde man skal ha høye ambisjoner for. Med de rette og kompetente grepene fra utbygger og et godt samarbeid mellom ulike interessegrupper, kan man skape et nytt bomiljø med høy verdi, både for utbygger, beboere og området rundt.

Eterfabrikken har med sine karakteristiske teglsteinsbygninger blitt et kjent landemerke.

Hensikten er å bevare fyrhuset med pipe og den eldste delen av hovedriftsbygningen. Derfor ba bydelsutvalget om at Byantikvaren ville vurdere vern av de to bygningene. Men det var og ønske om å vurdere muligheten for å bevare mer av hoveddriftsbygningen, spesielt teglsteinsfasadene ut mot Eterveien og Bogerudveien. Alternativt ba man om at bygningen i en lamell lengst sør skulle få teglsteinsfasade ut mot Eterveien.

Like viktig som bevaring er at de gamle bygningene gis nytt liv. Det tidligere avstengte fabrikkområdet har etter nedleggelsen av virksomheten blitt tatt i bruk av flere ulike grupper, bl.a. for kurs i ølbrygging, foredrag om meditasjon og yogakurs. I forbindelse med utbygging bør ambisjonen være å få inn næringsvirksomhet som bidrar positivt til nærmiljøet og kan være økonomisk drivverdig.

Bydelen har dessuten få kaféer/møteplasser og mangler et serveringssted i nærheten av Østensjøvannet. Her ferdes og bor tusenvis av mennesker som gjerne skulle hatt et hyggelig og familievennlig serveringssted for å møtes. Derfor ble det og bedt om at forslagsstiller skulle undersøke mulighetene for at utbygger ville gjøre konkrete grep for å legge dette inn i planene og muligens gå i dialog med aktører i restaurantbransjen allerede tidlig i prosessen.

Det ble samtidig bedt om at mulighetene for aktiviteter og tilbud innenfor planområdet skulle vurderes i det videre planarbeidet. Forslagstiller burde merke seg hvor populære tilbudene som man har på Eterfabrikken nå, i en midlertidig fase, har blitt og bli inspirert til å legge til rette for at disse aktivitetene i størst mulig grad kan fortsette å eksistere på Eterfabrikken.

Et lokale der foreningsarbeid og idrett møter næringsvirksomhet er en god formel for å lage et vitalt og miljøskapende samlingspunkt i bydelen.

Bydelsutvalget støttet forslagstillers vurdering der det sies at bydelen mangler større familieleiligheter, og det ble sett på som svært positivt at man i hovedsak planlegger å tilrettelegge for større boligenheter.

Prosjektet ligger nær Østensjøvannet, som er det mest sårbare og verdifulle området i bydelen. Dette krever at man tar hensyn og valg av plassering som er mest mulig skånsom og tilpasset naturen rundt. I dag er skråningen grønn og ubebygd. Den foreslåtte bebyggelsen vil bli trukket lengre ned mot Østensjøvannet og bli mer synlig enn eksisterende bebyggelse. Skogsområdet rundt Eterfabrikken er en viktig yngleplass for bl.a. fossekall og vintererle. Det ble derfor bedt om at forslagsstiller skulle rådføre seg med Østensjøvannets Venner for at fugleog dyrelivet i minst mulig grad skulle bli berørt. Den nedre delen av området oppfattes som tilhørende Østensjø-området miljøpark. Derfor ble forslagsstiller bedt om å vurdere om bygningsmassen kunne trekkes lengre opp.

Med håp om det beste for området, blir det spennende å se hva som skjer ved Eterfabrikken.


Den norske Eterfabrikk ble etablert i år 1900 av ingeniør Frans Holst. Eiendommen, med fabrikk og småbruket Fagerås, ble skilt ut fra Nordre Bogerud som på den tiden tilhørte Bøler gård. Bildet er tatt før gjerdet rundt eiendommen ble bygget i 1907. Fra venstre ser vi følgende bygninger: Fagerås gård, stall med låve, bolig, fyrhus med vedskjul og kull-lager, vognskjul og spritlager. Helt til høyre ser vi selve eterfabrikken.Fabrikken produserte eter i over ett hundre år, og tidvis kunne vi i nærområdet fremdeles kjenne en svak lukt fra produksjonen. Den gamle fabrikkpipen i tegl er et fortsatt lokaltlandemerke

Eterfabrikken i 2002. Da var det fortsatt dunst av eter i nærområdet. De nye eierne har kjøpt fabrikken med tanke på boligutvikling, men men reguleringsprosessen går sin gang er lokalene utleid til mange ulike aktiviteter