Rolf Holth fra Milorg-tropp13132 legger ned blomster ved bautaen i Skøyenparken 17. mai 2004.

Skøyenparken

Distriktet har to krigsminnesmerker for falne under 2. verdenskrig. I Skøyenparken var det en høytidelighet allerede 16. september 1945. Hovedtaler var høyesterettsjustitiarius Paal Berg som under krigen i perioder hadde tilhold hos Harry Fett på Christinedal. Han var hjemmefrontens sivile leder og hadde behov for å trekke seg tilbake når det brant under føttene.

Monumentet med 24 navn kom på plass i 1946 og hver 17. mai minnes de falne med nedleggelse av blomster. I mange år var det aktive motstandsfolk som deltok under seremonien. Arrangør er Foreningen for Nordre Skøyen Hovedgård, stiftet i 1947.

Sarabråten

På Sarabråten ble det i 1946 reist et minnesmerke for Milorg-jegere. Milorg var arrangør frem til 1966, deretter et samarbeid mellom Milorg, Bøler Vel og Fellesråd og Østmarkas Venner. Etter at Milorg ble oppløst i 2010 er det Østmarkas Venner som tar vare på tradisjonen.

Milorg-bautaen på Sarabråten 8. juni 2015. Det er nå Østmarkas Venner som tar vare på tradisjonen med minnemarkeringen.

Normalt er det 7. juni som er markeringsdagen.

Den siste krigsvinteren - katastrofal for Milorg-tropp 13132 fra Bryn-Oppsal

Under markeringen 8. juni i 2015 var det den tidligere journalisten og redaktøren Helge Gert Simonsen (74) som var hovedtaler på Sarabråten. Han minnet om at den siste krigsvinteren ble katastrofal for Milorg-tropp 100/13132 fra Bryn-Oppsal. Det var en viktig og hektisk tid. Gutta på skauen trente for kamp om det skulle bli nødvending mot krigens slutt. Det var mangel på våpen og mat. Slipp fra England rettet på våpensituasjonen samtidig som Milorg-jegere slo til mot tyske matlagre med solid fangst. 16 tønner lammekjøtt og to lastebiler med matvarer er nevnt. Men det gikk fryktelig galt. I en aksjon ble lagfører Adolf Bogstad (25 år) fra Kampheimveien skutt og drept 13. februar 1945 på vei til en annen Milorgmann for å planlegge en ny aksjon. Kort tid etter ble flere arrestert, avhørt, torturert og til slutt skutt på Akershus festning. Dødsdommene over disse jegerne var de siste som ble avsagt at der Höhere SS und Polizeigericht Nord under krigen. En medvirkende årsak til at tyskerne var ekstra motiverte, mente Simonsen, var at noen dager tidligere ble sjef for Statspolitiet i Norge, politigeneral og hirdsjef Karl A. Marthinsen likvidert av Milorg-karer i Blindernveien. I kjølvannet av likvideringen satte tyskerne i gang en ren «henrettelsesepidemi» som trolig også gikk ut over Milorg-gruppen 13132.

Navneplaten på bautaen på Sarabråten med navnene på de ni falne Milorg-jegere fra tropp 13132.

Ukjent gravplass

Av de ni som ble skutt er det bare graven til Adolf Bogstad på Østre gravlund som er kjent. De andre åtte, skutt 17. mars 1945, ble trolig lagt i metallkister fylt med stein og senket i Oslofjorden eller Bunnefjorden.

Utenfor Nesodden er en teori, men ingen vet. De ble antageligvis så sterkt mishandlet at tyskerne ikke ville at likene skulle bli funnet igjen etter krigen, av frykt for strengere straff.

Privat arbeidsgruppe

Krigsgravtjenesten har etter Helge Simonsens mening ikke gjort nok for å spore opp gravplassene til de hittil 32 navn på motstandsfolk (hvorav 8 fra tropp 13132) som fortsatt er savnet. En uformell privat arbeidsgruppe er opprettet. Han kunne fortelle at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide nylig bevilget kr. 300 000 til gruppens arbeid, et oppdrag Staten egentlig skulle ha utført. I denne sammenheng er det aktuelt å utvide søket etter de åtte Milorg-jegere fra 13132 som fortsatt ikke har fått sitt gravsted: Erik Bruun (25 år), Henry Gundersen (25 år), Johan Ingolf Nordstrøm (24 år), Kåre Olafsen (25 år), Frank Olsen (23 år), Kjell Storm Ramberg (23 år) og Storm W. Weinholdt (25 år). Deres navn er gravert inn på minnestøtten.