HjemFotografen Anders Beer Wilse
Tekst: Leif-Dan Birkemoe
I 2015 er det 150 år siden fotografen Anders Beer Wilse ble født. Det markeres med utstillinger, bøker og fire nye frimerker. Østensjø historielag kan markere det med et lokalhistorisk bilde fra 1920-tallet
En ny kunst
I boka En ny kunst av Trond Erik Bjorli & Marie Fondgaard Seim med undertittel Wilse – bildet av Norge utgitt av Norsk Folkemuseum innledes det med at fotograf Anders Beer Wilse (1865 – 1949) var selvlært som fotograf. Han reiste til USA i 1884, der han arbeidet som landmåler og ingeniør. I 1897 begynte han som profesjonell fotograf i Seattle. Høsten 1900 kom Wilse tilbake til Norge, og våren 1901 åpnet han fotoforretning i Kristiania. Wilse kalte seg for friluftsfotograf, reiste landet rundt og ble raskt den store Norges-fotografen. Hans gjennombrudd falt sammen med Norges selvstendiggjøring fra Sverige i 1905. Det begynte nå å bli vanlig å trykke fotografier i magasiner og i bøker, og Wilse utnyttet dette til å presentere en ny fotografisk illustrasjonskunst. Gjennom dette skulle han i praksis endre norsk fotografi, og bildearven etter ham er synlig gjennom hele det 20. århundre. I dag er han selv nesten glemt, men i første halvdel av 1900-tallet nøt han en berømmelse som ingen annen norsk fotograf har hatt.
Ca. 200 000 fotografiske opptak
Wilses bildebyrå ble ved hans død anslått til å omfatte ca. 200 000 fotografiske opptak.
Bildebyrået slik det i dag er bevart i Norsk Folkemuseums samling, omfatter 117 000 negativer 378 presentasjonsalbum med ca. 30 000 – 50 000 originalpositiver, samt ca. 20 000 bilder som er løse eller montert på kort. Et utvalg av bildene og det utstyret Wilse benyttet ble i sommer vist frem som en separat utstilling på Norsk Folkemuseum.
Som illustrasjon på hva Wilse maktet med sin fotokunst og tungt utstyr, fant vi på utstillingen noen uttalelser fra kjente fotografer. Blant disse et av fotograf Morten Krogvold fra Bøler i Intervju med NRK 8/2 2015 som sier litt om forskjellen på dagens fotografer og slik Wilse opplevet det:
«Hvorfor skal vi ta dårligere bilder av mine barnebarn enn foreldrene mine gjorde av oss barna?»
Østensjøområdet i Wilses samling
På Wilses reiser rundt i landet, kom han også til Østensjøområdet. Østensjø lokalhistoriske bilder har åtte bilder som er knyttet til Wilse. Motivene viser trikketraseen til Oppsal som ble åpnet i 1926, fabrikkanlegget til Eduard Fett & Co, Høyenhall Fabrikker, stemningsbilder fra Østensjøvannet og stasjons-området på Bryn. Vi skal markere Wilse med et bilde fra Bryn- området. Det ser ut til at han har funnet en passende plass for opptak i kanten av trikkesporet nedenfor dagens Hellerud stasjon til å fange inn virksomheter og boliger rundt jernbanestasjonen som på mange måter la grunnlaget for både industri- og boligutviklingen i siste halvdel av 1800-tallet.
Wilses bilde forteller egentlig mer enn tusen ord.
1890-tallet. Boligen ble revet i forbindelse med T-baneutbyggingen og ville ha ligget tett inntil anlegget til Statens Vegvesen. Tidlig i 1920-årene ble gården pusset opp. Da forsvant navnet «Bellevue» som var malt på fasaden ut mot fabrikkene. Gården rommet en rekke familier. Villaen i forkant av «Bellevue» står fortsatt, Østensjøveien 52, privatboligen til kjøpmannen som hadde forretning i «Bellevue». Til høyre for villaen den to-etasjes arbeiderboligen «Solbakken» i Nils Hansens vei 25, oppført mot slutten av 1800-tallet, revet i 1999. Huset til høyre for «Solbakken» ble revet på samme tid. Det frittliggende murhuset litt til venstre er Bryn bad, åpnet i 1916, utvidet og modernisert i 1947-48, nå revet. Badets tilsynsmann fra 1920 til 1938 var verksmester hos NSB på Bryn, Nils Hansen (1875-1966). Nils Hansens vei er oppkalt etter han som også en tid var formann i Bryn Vel. Veien fikk navn i 1969. I dalbunnen jernbanen, Alna-elven og Bryn jernbanestasjon. Vei- og trikkebroene over jernbanelinjen og Alna sees som en tverrgående forbindelse. I sørvest skorsteinspipene til Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrikk som ble bygget på 1890-tallet. Huset helt til venstre er villaen "Ellevold", som i tillegg til boliger hadde kafé og kolonialforretning med adresse til Jernbaneveien. Arbeidere fra teglverket gikk ofte til kafeen. Huset er revet. Dagens bydelsgrense mellom Østensjø og Alna går i dalbunnen. Bydel Gamle Oslo begynner ved vei- og trikkebroene. Da bildet ble tatt var Bryn et industri- og boligstrøk i Aker herred. Bryn Vels interesse-området strakte seg den gang helt til Strømsveien.Bildet har nummer B20050031 i bildebasen til Østensjø lokalhistoriske bilder. For flere Wilse-bilder eller bilder fra Bryn -området, se bildebasen. Postkort fra Bryn var populært.