Da Bymiljøetaten i mai 2011 åpnet den nye turstien gjennom Svartdalen ble nye turområder gjort tilgjengelig for folk flest. Gjennom spektakulære bordganger, hengebro og turveier kan vi nå gå gjennom de mørkeste delene av Svartdalen, observere både natur og kultur som tidligere var sperret av kratt og bratte klipper.

En flott tursti!

Hvorfor ikke bruke litt tid på denne turen, for det er den vel verdt. Hva med å starte søndagsturen fra Bryn stasjon og følge turveien helt ned til Operaen. Det å avslutte turen med Operaens fisk og skalldyrsuppe kan anbefales på det varmeste.

Akkurat i dag velger jeg en litt annen variant. Jeg ønsker å komme tilbake til utgangspunktet, og vil ta den nye gangbroa over jernbanen ved Etterstad og turveien på vestsiden av Alna hjemover.

Hva kan vi så oppleve av lokalhistorie på denne strekningen? Her har jeg tenkt å konsentrere meg om strekningen Bryn-Nygård, altså den delen av turstien som er nærmest vårt område. Fra et historisk ståsted er dette veldig spennende. Og som Bryn-beboerinteressant å vite at industrien som dukket opp langs Alna i kjølvannet av jernbanen på mange måter la grunnlaget for stasjonsbyen Bryn.

Aktivitet før jernbanen

Men som kartet fra 1797 viser, var det slett ikke folketomt i dette området før jernbanen heller. Vi ser to broer over Alna ved Bryn, småbrukene Bryndstuen, (Bryn)Engen, Bryndalen og Nyegaard.

Den første bedrift som nevnes i skriftlige kilder ved Alnaelva, er en mølle som Håkon V eide på 1290-tallet. Den lå antagelig ved Kværner. I 1396 nevnes også mølleteigen i nærheten av Etterstad.

I 1550 skjenket Christian III en sagmølle til byens hospital, og den lå sannsynlig et sted mellom Kverner og Bryn.

Men det er først etter jernbanens ankomst på 1850-tallet at aktivitetene tiltar for alvor.

Industri etter jernbanens ankomst

Så da er det bare på med turskoene og starte vandringen fra Bryn stasjon. Dagens stasjonsbygning er fra 1903 og kom samtidig med at dobbeltsporet ble åpnet mellom Bryn og Lillestrøm. Opprinnelig var Bryn bare et togstopp som fra 1854 ble brukt for å sette ekstra bremser på togene ned Bryndalen. Fra 1858 ble det stoppested med ekspedisjon av person- og godstrafikk. Jeg benytter brua over Alna fra 1891 og tar samtidig en titt på skiltet som viser årstallet. I sin tid var dette en del av traseen for Østensjøveien.

Etter å ha passert under dagens Østensjøvei og over gangbrua, tar jeg en titt litt ut til høyre for å se på demningen over elva som er rett før fabrikkbygningen. Demningen er fra omtrent 1912 og ble bygd for å sikre strømtilførsel til Joh Petersens Lin- og Bomullsvarefabrik. Selve fabrikken kom på 1880-tallet da en driftig bergenser, Ole Johan Petersen, først flyttet fabrikken sin fra Bergen til Brummundal og deretter til Bryn. Både det at jernbanen gikk her og vannrettighetene var nok viktig for plasseringsvalget. Fra 1927 gikk imidlertid bedriften over til å bruke elektrisitet fra Lysverket.

Utsnitt av Kristiania amtskart fra 1874 viser blant annet husmannplassen Flaen omtrent der Statens veivesen er i dag

Tegning fra Illustrert Nyhetsblad 1853 viser utsikten fra Flaen nedover mot Etterstad. Vi ser Alna og den nye jernbanelinja til venstre

I fabrikkbygningen som forsatt står foregikk kraftproduksjonen, og den er i dag en del av den nye kontorparken. «Valkyrie»-merket oppe på veggen mot turstien minner nok mange av dagens Bryn-beboere om at dette var arbeidsplassen til deres forfedre. Ellers har det meste av bygningsmassen fra den tid forsvunnet i perioden som har gått siden bedriften ble nedlagt i 1976.

Forut for Joh Petersens Lin- og Bomullsvarefabrik var det også industrivirksomhet på denne plassen. I første halvdel av 1860-tallet ble Brynsdalens Chemiske Fabrik bygd, men eksisterte åpenbart bare noe få år før Joh Petersens overtok plassen i fossen.

Litt lenger nede er det et parkpreget område med benker. Her holdt firmaet S.H. Gohn til, en liten fabrikk som produserte tjære, asfalt og veggpapp. I 1950 var det ti ansatte her. De siste bygningene ble revet i 2004.

Jeg fortsetter ned bakken mot brua, og følger nå stien på østsiden av elva omtrent 50 meter. Her tar vi en avstikker inn til venstre, til et område som fra 1890-tallet til 1928 huset Halléns garveri. På tross av iherdig leting har jeg imidlertid ikke vært i stand til å finne noen grunnmur eller andre rester etter dette garveriet.

Brynsdalens Chemiske Fabrik fra Illustert Nyhetsblad 1865. Den lå ved Brynsfossen, der Joh Petersens fabrikk seinere ble etablert. Legg merke til Bryn gård i horisonten til venstre for pipa.

Ned mot Nygårdsfossen og gården Nygård

Tilbake på stien får jeg en nydelig vandring ned mot Nygårdsfossen. Stien bukter seg i et skogbevokst landskap mens Alna bruser på høyre side. Snart ser jeg en høy fabrikkpipe. Jeg passerer under jernbanebrua og legger merke til en grå bygning på høyre side. Dette er det som på folkemunne kalles «Bandidosbygningen», siden det er lokalene til en kjent motorsykkelklubb. Opprinnelig et industribygg fra 1950-tallet planlegges det nå to boligblokker på denne tomten. Industribygget vil da rives som del av denne planen.

Det gamle industribygget ved Nygårdsfossen, trolig fra 1906. Vi ser den nye turveien under bygging i 2010. (Per Ove Dahl, Østensjø lokalhistoriske bilder)

Vel så interessant er neste bygg ved elva. Jeg kommer nå inn i den mest spektakulære delen av turen, med hengebru og tursti boltet fast i fjellveggen. Under meg bruser Nygårdsfossen, mens ruinene av det gamle industribygget med en imponerende høy pipe ruver på høyre side. På dette stedet har nok fossekraften vært utnyttet i århundrer. Blant annet var det nok akkurat her den nevnte kruttfabrikken lå. På 1880-tallet ble det etablert hesteskosøm-fabrikk her. Og seinere kom valsemølle, destilleri og malingfabrikk.

Hvis vi igjen vender tilbake til kartet fra 1797, er Nygård en husmannsplass under Vålerengen. Beliggenheten var høyden der de tre høyblokkene Nygårdskollen borettslag i dag ligger. I 1846 ble gården skilt ut som selvstendig bruk, men nede ved elva var det mølle og kruttfabrikk. Området rundt Nygård mølle og fallrettighetene i elva ble fradelt gården i 1849.

I tida fram til århundreskiftet ser det nå ut til at det kommer skiftende virksomhet på stedet.

Fra 1857 ser Nygård ut til å gå inn i en ny fase. Da ble selve tunet skilt ut som egen eiendom og i 1860 fikk Oluf Onsum, mannen som stod bak Kværner Brug og Christiania Spigerverk, skjøte på stedet.

Oluf Onsum og landstedet Nygård

Oluf Onsum ble etter hvert en patriarkalsk fabrikkeier. I 1878 satte han ned arbeidernes lønninger med ti prosent. Dette førte til et raseri mot patriarken og flere hundre mennesker prøve å storme hans herskapelige bolig i St Hallvardsgaten. Det måtte store politistyrker og soldater med bajonetter til for å spre folkemassen.

Men Nygård ble etter hvert landstedet til Onsums sønn Gustav og hans familie. Besøkende beretter om en «endeløs trapp» opp fra jernbanelinjen opp til sommerstedet.

For å se hvordan Nygård ser ut i dag, tar jeg nå av fra hovedstien. I bunnen av bakken etter Nygårdsfossen går jeg nå til høyre over broa og opp en bratt bakke. Her er det lagt ut tømmerstokker på tvers som en slags trapp. Jeg kommer nå til Arnljot Gellines vei og følger den et stykke sørover. Og her, på venstre side er Nygårdskollen borettslag med tre høyhus fra tidlig 1950-tallet. Til glede for beboerne har borettslaget satt opp en benkegruppe midt blant høyhusene. Jeg tar en avstikker opp hit også, for nettopp her lå husmannsplassen og seinere landstedet Nygård. Bare utsikten i seg selv gjør avstikkeren vel verd, det må ha vært fint å ha landsted her. Selv med dagens urbane omgivelser er det godt å sitte her og ta en liten pause.

Min tur går nå mot slutten. Jeg tar den nye gangbrua over jernbanen og fortsetter tilbake mot Bryn gjennom bo-området med terrassehus på Etterstadsletta. Terrassehusene er fra 1980-tallet, og her stod tidligere Nygaard teglverk. Fra 1890-tallet og til det brant i 1969 var dette et av de store teglverkene. Herfra og hele veien opp mot Bryn lå det skinner og produksjonsutstyr som kjedegravemaskiner og vaggevogntog.

Nygård omgitt av blokkene på Nygårdskollen i 1961. Pipa til Nygård teglverk til venstre. Bildet utlånt av Oslo Museum.