Bygningene i Haakon Tveters vei

I Haakon Tveters vei fra Skøyenåsen T-banestasjon (den gang trikkeholdeplass) og sørover til omtrent der boligblokkene (Haakon Tveters vei 41) begynner på vestsiden av veien bygget tyskerne 15 små tømmerhus, en messebygning i nord, en kontorbygning på 20 x 50 meter i to etasjer i sør i tillegg til kommandantboligen i Haakon Tveters vei 35 som var en okkupert villa, eneste hus som lå i området fra før krigen. Det var fabrikkeier Nordby som eide huset i Haakon Tveters vei 35 da tyskerne rekvirerte det. Nordby ble kalt «madrassmannen» fordi han drev Saxo madrassfabrikk i Etterstadgata på Vålerenga.

Vakt- eller portnerhuset til kommandantboligen, Haakon Tveters vei 35, under oppføring 4. februar 1944. Foto: Cato Hermansen, Østensjø lokalhistoriske bilder, nr. B20130116

I leirens fire hjørner lå det betongbunkere. Hele anlegget var gjerdet inn med piggtråd. Jordene ned mot Østensjøveien, vest for trikkelinjen var minelagt. Trolig var dette såkalte antipersonellminer som ble brukt i tusenvis rundt de tyske forlegningene og anleggene. Det var på daværende Kussius Metallvarefabrikk på Bryn at

tyskerne blant annet produserte slike fotminer. Produksjonen gikk for fullt til den ble sprengt av motstandsfolk 14. oktober 1944. (Terje Diesen). Rundt 2010 fant Hafslund nett, ved graving etter en høyspentkabel under Østensjøbekken, en mine som Forsvaret tok seg av. Det foreligger ingen nærmere omstendigheter om funnet, annet enn at det kan ha vært en dumpeplass på funnstedet.

To småhus sør for kommandantboligen, Haakon Tveters vei 35, under oppføring 4. februar 1944. Foto: Cato Hermansen, Østensjø lokalhistoriske bilder, nr. B20130114

Vakkert anlegg

Av leierens tre deler var det særlig leiren i Haakon Tveters vei som skulle vise seg å bli et vakkert anlegg. Gangveier med skiferheller mellom gressplenene fram til husene bandt leirområdet sammen. Samtlige bygninger var omgitt av roser av typen Rosa rugosa – også kalt fattigmannsroser. Tyskerne kalte derfor leiren rett og slett for Lager Rosenbusch - roseleiren. Mot veien var det et pent og lavt hagegjerde. En slik standsmessig leir huset stort sett offiserer, men også en del kvinnelig personell. Milorgs etterretningsrapporter gikk ut på at dette var staben for de tyske ingeniørtroppene (Festungspionerstab) for Norge, Danmark og Finland. (Rolf Holth og Terje Diesen).

Sovjetrussiske fanger

Oppsetting av vakt- eller portnerhuset til kommandantboligen og de mange tømmerhusene, kan dokumenteres på bakgrunn av bilder tatt 4. februar 1944. Fotograf var Cato Hermansen fra Oppsal. Bildene ble tatt i smug fra eiendommen til plassen Kroken (i dag Skøyenkroken 4), omtrent rett bak dagens Haakon Tveters vei 36.

Flere av arbeiderne vi ser på bildene er trolig sovjetrussiske fanger fra Etterstad som sammen med norske og tyske fagfolk satte opp prefabrikkerte laftede hus fra Heggedal Bruk i Asker. Mannen bak denne virksomhet var Alf Whist som i 1944 ble næringsminister i Quislings regjering. Allerede etter Wehrmachts ankomst til Norge i 1940 fikk Heggedal Bruk store ordrer fra okkupasjonsmakten for levering av tømmerhus over hele landet.

Bildene viser også lemmer, trolig tyskproduserte brakkelemmer, som ligger klar til oppsetting. Noen panelte hus fremgår da også fra bildene. Ingen piggtrådgjerder kan sees, noe som også tyder på at leiren er under oppbygging.

Reidun Skjellum fra Oppsal kan fortelle at hun en dag fikk smuglet inn en matpakke som ble lagt i lommen på en frakk som hang på gjerdet. Dagen etter hang det ti frakker på gjerdet!

Denne hendelsen kan være en god antydning på at det var fanger som deltok i byggingen.

Kontrollpost – elgkjøtt og knott

All trafikk som gikk forbi og delvis gjennom leiren ble kontrollert på en kontrollpost ved veien omtrent der man kommer opp fra Skøyenåsen T-banestasjon. Noen episoder verserer blant de som opplevde passering (Tor Larsen med flere).

På slutten av krigen ble «Tyristua» bygget av tilkjørt laftet tømmer fra Østerdalen. «Tyristua» ga i 1957 trolig navnet til Tyristubbveien. Tømmeret fra Østerdalen var veldig gammelt, kanskje fra1600-1700-tallet, fortelles det. Lassene ble kjørt gjennom kontrollen på Skøyenåsen. Ved en anledning var dørene til huset med på lasset. Tyskerne forsto ikke ved kontroll hvorfor en av dørene var så tung, men saken ble ikke undersøkt på kontrollposten. Det viste seg nemlig at det var gjemt elgkjøtt mellom to dører!

En brødkjører passerte en dag kontrollposten på Skøyenåsen. Bilen skulle egentlig gå på knott, men denne gikk på white spirit eller karbid. Vaktsoldaten kjente på røret fra ovnen som var kaldt. Han ristet bare på hodet og lot bilen kjøre videre.

Når barn passerte kontrollposten var vaktene svært medgjørlige. Det fortelles at skolebarn kunne passere uten noen form for kontroll. Folkene på plassen Kroken hadde passerseddel.

Bomberom

Et annet anlegg har blitt beskrevet som tunnel eller grotte med start omtrent over veien for Haakon Tveters vei nr. 29. Arne Fjeldstad, Milorg-jeger som måtte flykte til Sverige, bodde under krigen i Vilbergveien, men flyttet på 1950-tallet til huset fabrikkeier Nordby hadde bygget vegg i vegg med sitt eget. (Tor Larsen/Joakim Devold/Kari Ødegård).

Arne Fjellstad fortalte Tor Larsen i april/mai 2014 at

«tunnelen» som tyskerne bygget var beregnet som

«bombeshelter» for overkommandoen, dvs. offiserene på Skøyenåsen. Knut Waage husket også bomberommet. Begge mente at bomberommet lå i hagen til Haakon Tveters vei 28, litt nord for den hvite garasjen i nr. 32. Tor Larsen og Knut Waage var litt usikre på om bomberommet ble murt eller fylt igjen med stein og jord. Det er ikke umulig at rommet fortsatt

eksisterer under bakken, helt eller delvis.

Tunnelinngangen opp for Skøyenåsen T-banestasjon går parallelt med Haakon Tveters vei på venstre side når man kommer nedenfra og går oppover mot ingeniør Rønnings hus (nr. 28), presiserte Tor Larsen. Tor og hans venn Marius Gundersen gikk ved noen anledninger ned og inn i tunnelen. Far til Marius var militær orlogskaptein, kom fra England da krigen sluttet, og familien fikk midlertidig bo i et av de laftede husene slik flere norske familier fikk anledning til.

Offisersmessa i leiren, Haakon Tveters vei 29. Foto: Leif-Dan Birkemoe, 19.04.2004

Ørnulf Pedersen fra Fugleliveien 31 og Joakim Devold fra Dalbakkveien 5 (begge f. 1932) kan berette at de var nede i bomberommet etter frigjøringen som de beskrev som et stort rom. Her var det lagret hermetikkbokser, med bl.a. fiskeboller. Ørnulf tok med seg noen bokser, men måtte pent gå tilbake med boksene. Foreldrene mente det ikke var riktig bare å ta hermetikkboksene på denne måten. På toppen av bomberommet, over bakken, var det et mitraljøsebatteri.

Milorg overtar

Noen dager etter frigjøringen 8. mai ble leiren overtatt av Milorg ved en flaggmarkering. Sjefen for gruppe 13132 fra 1943/44, William Johansson fra Bryn Hovedgård med jobb på Glasmagasinet, og dekknavnet

«Petra», var den som ledet seremonien og markerte overtakelsen av Rosenbush-leiren på norske hender. Til stede var Milorg-jegere fra 13132. I tillegg lottene fra lag 4 (sanitet). Ingen tyske offiserer deltok, de hadde allerede forlatt leiren. (Rolf Holth).

St. Hans-feiringen i 1945 ble av Milorg arrangert i den vakre Rosenbusch-leiren. Lapskaus ble tilberedt i offisersmessa og trukket i kjerre opp til bordene som var dekket i hagen.

Tømmerhusene var populære og i løpet av noen år solgt til private, demontert og flyttet til ny tomt. Men det var ett unntak. Offisersmessa ble stående og er i dag det laftede huset med adresse Haakon Tveters vei 29, rett opp for Skøyenåsen T-banestasjon.

Kontakt med okkupantene

Det rapporteres om lite eller ingen kontakt mellom lokalbefolkningen og tyskerne. Rent sporadisk og tilfeldig kunne man støte på hverandre. Et slikt sammentreff kunne Joakim Devold fortelle om fra ettermiddagen 7. mai 1945. Alle visste at frigjøringen var rett rundt hjørnet, men likevel forsiktige med å ta feiringen på forskudd. Joakim hadde et norsk flagg i hånden da han uforvarende traff på to offiserer nede i Haakon Tveters vei, trolig på vei fra Rosenbusch til Østensjø skole. Den ene offiseren tok flagget fra han, strakte det i været, så opp og ropte «hurra», før han ga flagget tilbake og gikk videre.

Lapskaus ble tilberedt i offisersmessa og trukket i kjerre opp til bordene som var dekket i hagen. Foto: Rolf Holth, Østensjø lokalhistoriske bilder, nr. B20040115