Villaene ble brukt som forlegning for mannskaper, alle fra hærens ingeniørtropper (pionertropper). Det er litt usikkert hvilken funksjon den tyskbygde brakken hadde. Etter krigen ble den benyttet til produksjon av sukkerkulør, men brakken brant ned etter kort tid. Det ble ryddet opp, men ved anlegg av gressplen i 1957-1958 måtte det renskes opp for glasskår. (Ørnulf Pedersen).

Veiene på 1940-tallet

Skappels vei var under krigen kun en beskjeden vei og navnet kom først i 1958. Grønlibakken fikk navn i 1952. Låveveien het det helt ned til Østensjøveien, veistykket som i dag er Haakon Tveters vei. Østensjøveien 116, der familien Holsted bodde, ble senere endret til Haakon Tveters vei 3 som altså var blant de okkuperte boliger.

Karsten Kjelbergs vei fikk først navn i 1987 og er fremdeles en veistump mellom Grønlibakken og Østensjøveien. Karsten Kjelberg (1902-1987), etterfulgte Johan Evje som rektor ved Østensjø skole.

Veiene i 2015

Etter dagens adresser ble følgende hus okkupert: Haakon Tveters vei 3 og 5 B, Skappels vei 3, 5 og 7, Grønlibakken 22 og Østensjøveien 118 A og B. Skappels vei 3 er trolig det eldste huset i det okkuperte området (bygget 1923, Gnr.144/bnr.47), men ombygget i 1986. Eiendommen het Gimlehaugen, i en periode gikk det under navnet «Kaffekverna» og «Pannekaka», uvisst hvorfor. I området med de åtte okkuperte eiendommene er det i 2015 totalt 21 boliger.

De som måtte fraflytte sine hus ble innkvartert hos slekt og venner eller naboer utenfor området. Mange måtte dermed finne seg i å bo svært trangt. Det gjaldt også familiene til de som tok imot.

«Et lite sykehus ligger der hvor veien fra Skøyenåsen møter Låveveien», skriver Rolf Holth i sin bok. Med dagens navn på veiene kan det ikke være annet enn huset på hjørnet av Skappels vei og Haakon Tveters vei. Adressen er Haakon Tveters vei 5 (5B) med navnet «Gatland» (Gnr.144/bnr.96) på et skilt, godt synlig fra veien. Den gang sto det et uthus mot nord som senere er bygd sammen med hovedhuset

Sykehus

«Et lite sykehus ligger der hvor veien fra Skøyenåsen møter Låveveien», skriver Rolf Holth i sin bok. Med dagens navn på veiene kan det ikke være annet enn huset på hjørnet av Skappels vei og Haakon Tveters vei.

Adressen må da være Haakon Tveters vei 5 (5B) med navnet «Gatland» (Gnr.144/bnr.96) på et skilt, godt synlig fra veien. Den gang sto det et uthus mot nord som senere er bygd sammen med hovedhuset. ↩

Militæreffekter

I Østensjøveien 122 ble det i et uthus etter krigen funnet store mengder med tyske militære effekter, slik som uniformer, støvler og hjelmer. Til og med ble det funnet noen trekasser med helt nye bajonetter (Kjell Maalø).

Dette huset ble ikke okkupert, men man skal ikke se bort ifra at noen hadde gjemt effekter utenfor det avsperrede området, da mest sannsynlig i frigjøringsdagene. Mye taler for at effektene var tatt eller knabbet fra tyskerne, selv om ingen i dag kan bekrefte det.

Tilbakelevert

Etter krigen ble husene igjen overlevert til eierne. Stort sett var de behandlet pent, men fra et av husene ble det rapportert om klare merker etter jernbeslåtte støvler. Et annet hus ble solgt og ved restaurering fant de kulehull i veggene! I 2015 er det ingen av de som fikk sine hus okkupert som fremdeles bor der.

Tysk båt på Østensjøvannet

Tyskerne disponerte båt på Østensjøvannet. En avstengt brygge i nordenden av vannet var fast plass for jollen. Etter krigen ble jollen «orget» og brakt inn til søndre Kjærmosetjern, der Hans Christophersen (venn av Rolf Holth og Ørnulf Pedersen) lånte hytte av Anders H. Kjær for hundekjøring. De tre Kjærmosetjerna ligger ved veien mellom Skjelbreia og Vangen i Østmarka.

Mange grunneiere hadde tinglyst rett til å ha både båt, brygge og fiskerett i Østensjøvannet. Det var nok en slik brygge tyskerne rekvirerte. Denne retten opphørte først på begynnelsen av 1960-tallet.

For å komme ned til Østensjøvannet vinterstid gikk man gjerne på den frosne Godliabekken som fortsatt var en åpen bekk gjennom åkeren på det siste stykket fra Østensjøveien. Dette var en god løsning når man hadde skøyter på. Bekken ble lagt i rør rundt 1955.

Utsnitt av Milorgs skisse over okkuperte eiendommer i 1944. Skappels vei øverst. Eiendommen i nordvestre hjørne er«sykehuset» i Haakon Tveters vei 5. Det lengste huset nederst mot Østensjøveien er brakken som tyskerne bygget, revet på slutten av 1940-tallet, i dag eiendommen Haakon Tveters vei 1. Kilde: Terje Diesen, Tysk okkupasjon av Søndre Aker, kartskisse side 96 ↩

Kilder

• Terje R. Diesen: Milorg Område 13130. Sør i Aker. Årbok for Søndre Aker Historielag 1986.
• Terje R. Diesen: Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-1945. Sør i Aker 1989-1990.
• Årbok for Søndre Aker Historielag.
• Notater i bildearkivet til Cato Hermansen (1912-1973) og dokumenter i arkivet til Ørnulf Hermansen (1919 -1991) fremskaffet av hans datter Kari Hermansen Ødegaard.
• Sothøna nr. 10, mai 1995. Terje Diesen: Tysk okkupasjon av nærområdene rundt Østensjøvannet 1940-1945.
• Sothøna nr. 27, juni 2004. «Kan De si meg veien til Østensjøvannet?» Artikkel av Leif- Dan Birkemoe basert på Rolf Holths bok «Fra gasbind til sten-gun» med undertittel «Milorg- tropp 300/13132», Oslo 1947.
• Bryn Vel 100 år: Bjørn Lilleeng, Bryn- ungdommen og Milorg, Bryn vel 2011.
• Sothøna nr. 26, november 2003. Østensjø skole 85 år. Leif-Dan Birkemoe.