Det ble under krigen, i perioden 1942-1945, hugget tømmer i Rognerudskogen (Manglerudskogen) i østskråningen mot Østensjø skole. Det var polske krigsfanger som drev tømmerhugsten godt voktet av tyske soldater. Norske sivile fra Aker kommune var også med og norske hestefolk sto for tømmerkjøringen. Bjørn Østreng bodde den gang i det gamle huset i Granhekkveien 11, nærmeste nabo til hugstfeltet.

Tømmerkjøring

Tyskerne bygget bro over Østensjøbekken like nord for der Barnas bro ligger i dag, omtrent der Granhekkveien går over i turstien mot Østensjøvannet, kan Bjørn fortelle. Hensikten med bro var at hestene med tømmerlass kunne krysse bekken og kjøre rett over til Østensjøveien. Gårdbruker Skappel på Søndre Skøyen var nøye på at det frodige jordstykket «Slora» ikke ble skadet for mye når hestene trakk tømmerlassene. Vognmann Anton Olsen i Kampheimveien på Oppsal hadde to hester, den ene ble brukt til tømmerkjøring. Olsen ville ikke selv være med, men stilte hest til rådighet. –Du kan ta hesten, var Olsens bemerkning til en slektning som var med i arbeidet. Hva tømmeret skulle benyttes til var ukjent.

Broen over Østensjøbekken var ganske bred. Bjørns konfirmasjon ble feiret i Granhekkveien 11 søndag 13. mai 1945 og hele selskapet på over 30 gjester ble fotografert stående på broen som ikke ble fjernet før utpå 1950-tallet.

Slalåmbakke

Hugstfeltet var primært i skogen bak Granhekkveien 11 (nytt hus i 1947) der man etter krigen fikk en fin slalåmbakke for elevene ved skolen. På det smale beltet fra Granhekkveiens ende, på vestsiden av dagens sti frem til turveien opp mot Manglerud, ble også enkelte trær tatt ut. Slalåmbakken må ikke forveksles med Rognerubakken for gutter som ble opparbeidet på slutten av 1940-tallet. Da var sletta, noe av unnarennet og øverste del av hoppbakken delvis ryddet etter tømmerhugsten. Broen som del av sletta ble bygget rundt 1950. Denne broen må heller ikke forveksles med broen som ble bygd for tømmerkjøring.

Løvetannplukkere

Bjørn Østreng kan fortelle om to polske fanger som hadde fått i oppdrag å plukke løvetann på området i forkant av hugsfeltet. Løvetann var mangelvare under krigen og kanineiere måtte ofte dra langt for å finne løvetann.

Sykkeltur med tilhenger i retning Enebakk skal ikke ha vært uvanlig for villaeiere på løvetannsanking. Kanin og gris hørte med til kostholdet. Men hva skulle tyskerne med løvetann?

Jo, forteller Bjørn, tyskerne hadde kaniner på Østensjø skole, på området opp mot der overlærerboligen lå. Det forteller at også okkupantene måtte spe på forpleiningen med litt egenproduksjon. Med til historien hører at Bjørn tok polakkene med seg til byen i de kaotiske maidagene.

På hugstfeltet i Rognerudskogen er det nå stille. Løvtrær er vokst opp og hvitveisen blomstrer. Foto 19.04.2015