En grav å gå til

Ved krigens slutt ble det reist monumenter over de falne rundt om i hele Norge, særlig for de mange pårørende som ikke hadde en grav å gå til. For Bryn og Østensjø ble det i 1945 nedsatt en komite for reisingen av et monument i Skøyenparken.

I Rundt vannet nr. 13 2015 ble det i forbindelse med at det var 70 år siden frigjøringen gitt en beretning om de falne og høytidelighetene i Skøyenparken og ved Milorg-monumentet på Sarabråten som ble avduket 16. juni 1946. Av de ni navnene på Milorg-jegere står fire av disse også på monumentet i Skøyenparken.

I tillegg til de fire omfatter plakaten i Skøyenparken 20 navn på falne som enten falt i kamp i Norge, skutt av tyskerne, omkommet i fart for de allierte eller død under fangenskap i Tyskland. At ikke alle Milorgnavnene på Sarabråten også står på monumentet i Skøyenparken skyldes at de ikke bodde i Bryn-/ Østensjø-distriktet.

Kronprins Olav foretok avdukingen

I år er det altså 70 år etter avdukingen av minnesmerket i Skøyenparken som fant sted søndag 3. november 1946. Det var kronprins Olav som foretok avdukingen av billedhuggeren Joseph Grimelands monument. Høytideligheten ble innledet med en minnegudstjeneste i Østre Aker kirke, der pastor Rolf Wiersholm forrettet.

Allerede 16. september 1945 arrangerte minnesmerkekomiteen og Østre Aker Velforbund et minnestevne i Skøyenparken med et stort antall fremmøtte.

Hovedtaler var høyesterettsjustitiarius Paal Berg som under krigen i perioder hadde tilhold hos Harry Fett på Christinedal.

Joseph Grimeland

Men hvilke tanker lå bak det greske granittmonumentet og hvilke kunstneriske motiver hadde Joseph Grimeland (1916- 2002)?

I Norsk biografisk leksikon og i boken «Joseph Grimeland» fortelles det at han vokste opp i Oslo. Interessen for det klassiske ble lagt i hjemmet. Faren la særlig vekt på den klassiske dannelse og drev i mange år en ansett privatskole. Joseph tok examen artium som 17-åring og begynte på Statens Kunstakademi i 1933. Det fortelles at han søkte mer enn noen av de andre studentene inspirasjon fra antikkens Hellas. Her ble mye av hans syn på figurativ kunst formet.Allerede som 21 åring i 1937 var han profesjonell kunstner. Samme år fant utsmykningen av Oslo rådhus sted. Der fikk han flere oppdrag, blant disse er Oslopiken som er plassert over hovedinngangen.I boken «Joseph Grimeland» uttaler han seg slik om arbeidene med monumenter etter krigen:«Det ble mange fredsmonumenter etter andre verdenskrig. Etter krigen ble det en rekke offentlige oppdrag. På løpende bånd laget jeg blant annet det store stenkorset ved Asker kirke, monumentet ved Nordre Skøyen gård, monumentet over de falne på Ullevål Hageby og endelig det største av dem alle – frihetsmonumentet i Halden. Jeg forstår ikke hvordan jeg fikk tid. Oppdragsgiverne var utålmodige, og jeg var nødt til å arbeide fort». ↩

---

Arkitektonisk minnesmerke i granitt

I Norsk biografisk leksikon er det gitt en beskrivelse av fredsmonumentet i Skøyenparken:«Etter den annen verdenskrig var Grimeland en av mange skulptører som ble engasjert til å utføre minnesmerker over krigens falne. Ved Nordre Skøyen i Oslo laget han 1946 et arkitektonisk minnesmerke i granitt, formet som et gresk tempel. I fronten, på hver av søylene, står to kvinnefigurer i relieff, nesten som karyatider. Foran minnetavlen står en mannsfigur i bronse, knelende med venstre arm hevet. Monumentet viser tydelig hvilke formmessige uttrykk Grimeland behersker: Kvinnefigurene er forenklet i formen og tenderer mot en syntetisme, ikke ulikt det man kjenner fra Aristide Maillols verker fra begynnelsen av 1900-tallet, og som også kan sees hos Gustav Vigeland.

Mannsfiguren er klassisk realistisk fremstilt og kontrasterer både kvinnefigurenes og arkitekturens statiske karakter».

Antikkens greske og hellenistiske kunst

Joseph Grimeland betraktet seg som en kunstner som bevisst benyttet seg av tidligere tiders erfaringer, særlig impulser fra antikkens greske og hellenistiske kunst. Selv mente Grimeland at antikkens kunst har vært forbilledlig for nyere tids skulptur i mer enn 500 år, og han fant ikke noe alternativ til den klassiske naturalisme.

Da Joseph Grimeland laget krigsminnesmerket i Skøyenparken var han 30 år. Selv kalte han det et fredsmonument. Bortsett fra utsmykkingen av Rådhuset som han påbegynte i 1938 fikk han senere i livet en rekke prestisjefulle oppdrag. Kanskje er krigsseilermonumentet på Bygdøynes fra 1980 et av de mest berømte verk. Men verket i Skøyenparken er blant de første i karrieren.