Der jernbanelinja krysser Alnaelva, rett ovenfor Nygårdsfossen, kommer vi til den kanskje mest spektakulære delen av hele turstien langs Alnaelva. Tidligere var dette et område som var utilgjengelig for folk flest, men nå kan vi oppleve fossen som bruser under hengebroa som kom i 2011. Snart dukker også den gamle fabrikkbygningen opp. Teglsteinsbygningen fra 1906 er sterkt preget av tidens tann, men har åpenbart vært et flott bygg på sin tid. Og kraften fra fossen har i mange faser vært utnyttet til både mølle, hesteskosømfabrikk, valsemølle, destillasjonsverker.

Den nyere historien får vente til en seinere artikkel, for denne gangen skal jeg ta et dypdykk tilbake til 1846. Dette året ble den tidligere husmannsplassen Nygård skilt ut fra Vålerenga. Noen år seinere, i 1849, ble Nygård mølle og fallrettighetene fradelt gården. Fallrettighetene til fossekraften representerte store verdier også den gang.

Det var herrene Olsen og Hoxmark som skulle etablere virksomhet drevet av fossekraften i Nygårdsfossen. Odd T Fjeld har i St Halvard 3 / 4 2010 gått gjennom kildene og funnet ut en god del om Olsen og Hoxmark sin bedrift. I juni 1851 fikk Artilleribrigaden en forsyning på 7,8 tonn krutt fra Nygaards Krudtfabrik, som altså var virksomheten Olsen og Hoxmark etablerte.

Svartkrutt er en blanding av salpeter, trekull og svovel i et bestemt blandingsforhold. Det var imidlertid en ganske omfattende prosess som lå bak kruttproduksjonen. Blant annet måtte råstoffene pulveriseres hver for seg i en stampemølle som ble drevet av vannkraft. Kruttverkene måtte derfor legges ved et vannfall.

Hvor lå så Nygaards Krudtfabrik? Den eksisterte bare i noen få år, og kildene er sparsommelige. «Illustrert Nyhetsblad» fra 1853 har en tegning av den nye jernbanebroa over Alna og billedteksten tyder på at fabrikken lå omtrent her. Jernbanebroa passerer elva på samme sted i dag, rett før fossefallet starter. For å dra nytte av vannkraften, er det naturlig å tenke seg at fabrikken lå i bunnen av fossen, der hvor fabrikkbygningen fra 1906 ligger. Da jernbanelinja ble stukket, ble det påpekt at ett av fabrikkens hus lå direkte i den opptrukne linjen. Kanskje nettopp på jernbanebroas grunn? ↩

Bro over Alnaelva (Loen) i 1853 og i 2016. Her kan altså kruttfabrikken ha ligget.

Fabrikken kom i drift i juli 1850 med ni arbeidere, men allerede etter tre ukers drift oppsto det et «uheld». Hele fabrikken eksploderte og av arbeiderne døde 6 momentant og «to var levende med lidet Haab om redning».

Det nevnte «uheldet», at 8 av 9 arbeidere ble drept i eksplosjonen, ser ikke ut til å bekymre duoen Olsen og Hoxmark nevneverdig. Allerede i november samme år er fabrikken gjenoppbygget og klar med nye kruttleveranser. I Morgenbladet reklameres det med «Jagtkrut af prima Kvalitet» som «blive expederet hurtigst mulig».

Planen for bygging av Hovedbanen mellom Christiania og Eidsvoll ble vedtatt av Stortinget i 1851. Mye av traseen langs Alna måtte eksproprieres for å få grunn til jernbanesporet. Dette gjaldt også Kruttfabrikken. Med bakgrunn i nevnte «uheld» og på generelt grunnlag var det neppe aktuelt å tillate en kruttfabrikk i umiddelbar nærhet til sporet. I anleggsfasen var det sikkert nyttig, krutt trengtes jo til å sprenge jernbanetrase.

Enden på visen ble at kruttfabrikkens tomt og fallrettigheter i 1855 ble tilbakeført til eieren av plassen Nygård. Forutsetningen var dog at det ikke skulle drives hverken kruttfabrikk eller annen virksomhet som kunne skade banen. Ikke mange år etter kommer Kværner brugs høvding, Oluf Onsum på banen. Men det er en annen historie.

Kilder:

• Kruttfabrikken St Halvard 3 / 4 2010 Oslo byleksikon
• Anne Teppen 2009, "Nygaard løkken", Vålerenga historielags hjemmesider