I 1913 var Abildsø skole sprengt. Det heter i en skrivelse at selv om man utnytter alt hva utnyttes kan til skolerom – og det er nå gjort – vil to klasser bli husville fra våren 1914. Ved naboskolen Bryn var det like ille. Man tok kontor og lærerværelse i bruk. Det hjalp ikke. Man samlet de barna som bodde nærmest skolen i en klasse, og lot den få ettermiddagsundervisning uten at det hjalp. Enda to klasser med elever som hadde lengre vei, måtte også gå om ettermiddagen. Alf Ophus (1909-1993) som begynte på Bryn skole i 1916 forteller at han første halvår (den gang begynte skoleåret 1. april) holdt til i Fyrstikkfabrikkens spiselokale i Fyrstikkbakken som følge av de trange lokaliteter.

Ny skolekrets opprettet

På bakgrunn av den prekære situasjonen oppnevnte skolestyret 11. februar 1913 en komite med overlærer Ole Devik (1856-1941) som formann. Den foreslo at det av Bryn og Abildsø kretser skulle utskilles en ny krets – Østensjø – og skole skulle bygges ved Østensjøvannets nordende på en parsell av Søndre Skøyen gård. Grensene for den nye kretsen skulle i nord følge jernbanelinjen fra bygrensen til pakkhuset ved Bryn jernbanestasjon. Herfra i en rett linje til Tørtberg, heter det i dokumentet. Den grensen var god nok, da det bare var åpne jorder. Men da jordene på Nordre Skøyen gård ble utbygget skar linjen mange hus tvers over. I øst var grensen ved Nøklevannskogene, i syd Nordstrand prestegjeld og i vest Oslo. I eldre dokumenter kalles den nye skolen for Skøyen, men formannskapet bestemte at den skulle hete Østensjø, bl.a. for å unngå forveksling med Skøyen i Ullern.

Flere barn

De forskjellige deler som den nye kretsen besto av hadde den gang liten forbindelse med hverandre. Oppsal, Rognerud og Høyenhall var under utbygging. Oppsalskogen ble utparsellert av brukseier Anton Tschudi på begynnelsen av 1900-tallet og på Høyenhall ble grosserer Kildals «Norges største hage» solgt til utpar-sellering. Likeså på Rognerud. Begge steder var det allerede mange hus og adskillige barn. I tillegg var Nordre Skøyen hovedgård i 1910 solgt til kommunen. Bygging av boliger var allerede i gang. Den tomten som komiteen foreslo til ny skole, i sørskråningen med vakker utsikt over Østensjøvannet og idylliske, landlige omgivelser, mente komiteen var det sentrale punkt.

Enstemmig vedtak

Imidlertid ble det stor strid om tomtevalget. Forslag om å legge skolen på Manglerud, dvs. ved Høyenhall, ble fremmet samtidig som nordre del av Simensbråten ble foreslått lagt til skolekretsen. Men da foreldre på Simensbråten ikke ville sende barna til Manglerud, vedtok formannskapet 10. desember 1914 enstemmig at skolen skulle legges på Søndre Skøyen.

Allerede i mai 1915 ble det bevilget penger til bygging, vei-, vann- og kloakk i tillegg til inventar. Da man utpå høsten 1915 var kommet i gang med å bygge, sank omtrent halvparten av huset til bunns. Arbeidet måtte stanse. Grunnboringer viste at nesten hele tomten bestod av leire, men at den ene enden av huset sto på et fjellparti som stakk opp av leiren. Ved å legge bygningen i fjellets retning, kunne den få fotfeste, men det som var gjort, måtte rives. Først etter to års forløp kunne skolen åpnes høsten 1917. Den offisielle åpning fant sted i mars 1918. Det var da 13 klasser med 349 barn. Fra Bryn kom det 120 elever og fra Abildsø 154. ↩

Ny bygning i 1925

Komiteen med Ole Devik som leder hadde forutsagt at skolen snart ville komme opp i 600 – 660 barn. Etter åtte år hadde skolen 501 elever og folketellingen viste at det snart ville bli flere. I august 1923 ble det bevilget midler til å oppføre en ny bygning og kjøp av 12 ½ mål til utvidelse av tomten. Den nye bygningen ble ferdig i 1925. Det eldste huset hadde seks værelser i hver etasje med gjennomgående korridorer midt i bygningen, skolekjøkken, et rom i loftsetasjen og et sløydrom i kjelleren. Den nye bygningen gymnastikksal, tegnesal, fysikkrom, syv leseværelser, sløydrom, kontor og lærerværelse. Samtidig ble det lagt bad i den gamle skolens kjeller. På loftet i den nye bygningen ble det innredet to lærerinneleiligheter på to værelser og kjøkken. Den ene av disse ble i 1937 gjort i stand til rom for lege- og tannlege. Badekar hos helsesøster og kjøkkenbenk på det lille rommet minnet om tidligere bruk. Den siste læreren som bodde i den andre leiligheten, flyttet en gang på 1970-tallet.

Gjennom historien har elevtallet på Østensjø skole svingt mellom 900 i 1934 og 178, fordelt på 9 klasser, ved 70-årsjubileet i 1988. I 2018 er det ca. 530 elever, 36 lærere og 25 assistenter.

Planering og beplantning

Under oppføring av den nye skolen ble planering, opparbeidelse av ny gårdsplass mv. beregnet til 75 000 kroner. Denne post ble imidlertid strøket da den øvrige bevilgning ble gitt. Dermed ble det en lang diskusjon i herredsstyret om bevilgninger på senere budsjetter. Den planen som kommunearkitekten opprinnelig utarbeidet, med en midtbygning og to sidebygninger, var nok en utfordring med hensyn til planering og beplantning. Både bygningenes plassering i forhold til hverandre og terrengets beskaffenhet gjorde det vanskelig å utforme omgivelser og bygninger på en slik måte at det ble estetisk tilfredsstillende. Kommunearkitekten og herredsgartnerens beregninger ble stadig diskutert skal vi dømme etter referater fra herredsstyret og formannskapet. Som vi har sett av elevtallet var det på begynnelsen av 1930-tallet så høyt at planer om en tredje bygning allerede var tegnet inn i perspektivskissene. Dette påvirket nok fremdriften slik at området rundt nybygget «langt fra var nogen pryd for strøket», slik vi kan lese i aftenutgaven av Aftenposten 4. april 1930. Området hadde alt for lenge ligget brakk.

I herredstyremøte 3. april 1930 ble herredsgartnerens forslag til «å bringe arbeidet til en avslutning for det beregnede beløp 20 000 kroner» vedtatt. Dermed kunne bl.a. trappen fra øvre terrasse anlegges.

Kunst på skolen

Johan Evje (1874-1962) var skolens første overlærer. Han var interessert i kunst og kultur og det er han som gis æren for at Bjarne Ness (1902-1927) berømte veggmaleri ble oppført i gymsalen. Bjarne Ness var en av professor Axel Revolds mest begavede kunstelever i 20-årene. Han ferdigstilte veggmaleriet

1. januar 1927, og døde av tuberkulose i desember samme år. Han ble bare 25 år. Den dag i dag kommer det mange for å se på det berømte bildet i gymsalen. Det heter «Seierherren vender hjem». Bildet ble restaurert i 2001 og har høy verneverdi.

Forsamlingslokale

Østensjøområdet fikk med gymsalen og den kunstneriske utsmykning et lokale som var godt egnet til forskjellige tilstelninger. I forbindelse med stortingsvalget 20. oktober 1933 holdt stortingspresident C.J. Hambro fra Høyre tale mandag 9. oktober om Norges økonomiske situasjon for fullsatt sal. Det var også kunstnerisk under-holdning. Golia Amatørteater fremførte flere forestillinger tidlig på 1930-tallet. Også Golia havebrukslag benyttet gymsalen til utstillinger. I et avisnotat fra 23. september 1930 fortelles det at skolebarn fra Bryn og Østensjø utstilte også. «De sto langt fra under de øvrige utstillere. Det viste jo deres diplom for 1. premie for grønsaker». ↩

Barbra Skappel er her fotografert med barna Julie, Halvor og Paul på Østensjø Skole i 1918. Julie var den eldste av barna og begynte på skolen dette året.
Østensjø lokalhistoriske bilder, nr. B20030256. Foto: H M Skappel.

Musikkorps

Østensjø skoles Guttemusikkorps ble stiftet 26. september 1926. En av dem som arbeidet for opprettelsen av musikkorpset var overlærer Johan Evje. Han var også organist i Østre Aker kirke. I 1961 ble det vedtatt at jentene skulle få adgang til korpset og navnet ble endret til Østensjø Skoles Musikkorps.

Gutter og jenter i samme klasse

Da skolen startet i 1917 var det blandingsklasser. I 1930-årene ble det rene jente- og gutteklasser. Guttene og jentene hadde litt forskjellige formingsfag. Jentene hadde håndarbeidstimer hvor de lærte å strikke og sy forskjellige plagg som forklær og nattkjoler. Guttene hadde tresløyd og fikk lage både bokhyller og fine skrin. Jentene hadde dessuten skolekjøkken. Elevene sa aldri fornavnet til lærerne eller lærerinnene - bare etternavnet eller «frøken».

Krig og okkupasjon to ganger

Under krigen ble Østensjø skole okkupert to ganger. Først ble den nedre hvite (eldste) skolen tatt i bruk som kaserne av tyskerne i aprildagene 1940, men etter et års tid frigitt. Slik sett var det altså i en periode tyskere i den eldste bygningen, og elever i den nye. Om kontakten mellom skoleelevene og tyskerne forteller en av elevene at det ikke var greit, og minnes en episode fra denne tiden. -Jeg husker det spesielt fordi jeg hadde gått ned til den gamle skolen og tigget “bon-bon” av tyskerne. Tilbake derfra fikk jeg skikkelig juling av en medelev. Slikt gjorde man bare ikke!

I august 1943 ble begge skolebygningene rekvirert for resten av krigen. Da ble det hovedkvarter og forlegning for staben til de tyske ingeniørsoldatene i Norge. Denne staben hadde tidligere hatt tilhold i Drammensveien 20 (fra 2006 Henrik Ibsens gate) med general Figenbach som sjef. Østensjø skole ble da en del av tyskernes tredelte leir på Skøyenåsen. To brakker og en vaktstue ble bygget mot Haakon Tveters vei av sovjetrussiske fanger fra leieren på Etterstad. Rundt skolen var det piggtrådgjerde.

Undervisningen under okkupasjonen foregikk på forskjellige steder, i private hjem, i velhuset på Oppsal, Bryn skole og til sist på Nordre Skøyen Hovedgård. Overlærer Johan Evje ble avsatt av nazistene høsten 1943 og måtte fraflytte overlærerboligen. N.S.-mannen Einar Thomassen, eller «Teobald» som elvene kalte ham, ble innsatt som overlærer til krigen var over 8. mai 1945. Den eneste som ble tvunget til å være igjen var vaktmester Wilhelm Borgmann.

Midlertidig paviljong

I 1946 ble Karsten Kjelberg ny overlærer etter Johan Evje som ved oppnådd aldersgrense kunne se tilbake på nær 30 år fra skolens start i 1917. I 1953 fikk skolen en såkalt midlertidig paviljong. I paviljongen var det fire klasserom, men åtte klasser hadde klasserommet sitt der. Ordningen ble at fire klasser hadde skole om formiddagen og fire klasser om ettermiddagen. Paviljongen ble revet i første halvdel av august 2018 for å gi plass til en av de to nye permanente skolebygninger som skal oppføres.

Skolekretsene

Etter hvert som utbygging av distriktet tok til, ble det behov for nye skoler og oppdeling av den opprinnelige Østensjø skolekrets. Manglerud, Høyenhall, Tveita, Godlia, Oppsal og Skøyenåsen har helt eller delvis hørt til Østensjø skolekrets. Selv innenfor skolekretsen (inntaksområdet) ved 100 årsjubileet er elevtallet stigende med planer om utvidelse. ↩

Frk. Hulda Wiker (1883-1973) på Østensjø skole hadde stadig nye ideer og satte bl.a. i gang veving som tilbud til elevene. Dette var ikke etter planen, men hun fikk på egen hånd kjøpt inn 4-5 vevstoler. Uten vederlag fikk interesserte elever undervisning om ettermiddagen. For å skaffe penger til vevstolene satte hun i gang med skuespill. Skoleinspektør J.M. Platou støttet saken med veving slik at undervisningen kunne nå langt flere.

Dette skriver Alf Ophus (1909- 1993) som etter noen år som vikar fikk fast stilling på Østensjø skole i 1936. Bildet viser Bjørg Iversen i arbeid med Oppstadveven. Randi Devik (f. 1923) som kjente Hulda Wiker var venninne med Bjørg som bodde i Skøyen alle.

Foto: Ester Langberg, Oslo Museum. Ca. 1938. Lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens.

Skolefrokost

Etter krigen og fram til 1963 var det «Oslofrokost» til alle barn hver dag på «bessa». Alle elevene gikk til «bessa» – det som nå er biblioteket. Der satt de på benker tett i tett og fikk melk, brød eller knekkebrød, ett eller to pålegg og tran. I 1963 ble det slutt med maten, men elevene fikk fortsatt melk og frukt eller gulrot hver dag på «bessa». Alle måtte drikke melk og spise frukt eller grønnsaker, men elevene hadde med seg mat hjemmefra.

Skøyenåsen skole

Karsten Kjelberg var overlærer fram til 1969. Da overtok Reidar Nordlie. Elevtallet begynte gradvis å synke. Nå var det bare 3 klasser på hvert trinn. I 1968 ble Skøyenåsen skole åpnet og det var meningen at elevene fra Østensjø skulle flytte dit i 7. klasse. Noen år var det slik at elevene gikk 7. klasse også på Østensjø fordi det var plass der og ikke på Skøyenåsen.

Fra Fritidshjemmet til Aktivitetsskolen

Fritidshjemmet, et tilbud for elever etter skoletid, ble åpnet i 1980. Det har holdt til i skolens lokaler både i øvre- og nedre bygg, men det var ikke alle som fikk plass. Senere ble Fritidshjemmet kalt SFO med avdelingsnavn som Smørblomsten, Blåklokke og Marihøna. En førskolegruppe som ble kalt T-6, holdt en periode til på det gamle tannlegekontoret. Nå er det Aktivitetsskolen der alle elever får plass både før og etter skoletid. I 1988 overtok Sigrid Dahl Omholt som rektor.

Kunnskapsløftet

I 1997 ble Unn Mellum rektor. Samme år ble ny læreplan innført som bestemte at alle skulle begynne på skolen det året de fylte 6 år. Skolen fikk mange nye lærere og elever, og det var behov for et bygg der 1.klassene kunne ha timene sine og der det også var god plass til SFO. Derfor ble det satt opp en ny paviljong, en brun Moelven-brakke, som ble kalt «Barnas hule». ↩

Alle skolens elever var samlet i skolegården ved overrekkelsen av adopsjonsbrevet fra Oslo Elveforum 25. januar 2012. Området skolen nå er blitt ansvarlig for dannet et vakkert bakteppe for seremonien. Foto: Leif-Dan Birkemoe, 25.01.2012.

Vinner i skolegårdtesten

Et testpanel kåret Østensjø skoles skolegård i 2001 som Oslos beste. Det var Aftenposten som testet ni tilfeldige skoler, godt spredt i Oslo, til å bli med i Aftenpostens Aftens skolegårdtest.

I Aftenposten Aften 27. august 2001 under overskriften «Østensjø – et skole-eksempel» skrives det bl.a.: Som en grønn oase med majestetiske bygninger og utsikt mot Østensjøvannet ligger Østensjø skole. Skolen har et unikt utgangspunkt med store arealer som nærmest tvinger barna til fysisk utfoldelse. For å komme ned til lekestativene må barna løpe ned en lang gresskledt skråning. Om vinteren er det flotte bakker egnet for aking og ski. -Vi vet det er vakkert her hos oss, sier rektor Unn Mellum stolt og lykkelig over at barn har kåret «hennes» skolegård til den vakreste. Juryen bestod av en gruppe elever under ledelse av landskapsarkitekt Tone Lindheim.

Østensjøområdet miljøpark

I 2002 vedtok Oslo bystyre enstemmig opprettelse av Østensjøområdet miljøpark og skoleanlegget ble del av miljøparken. Det ble fremhevet at Østensjø skoles monumentale plassering ved enden av vannet var viktig, spesielt det åpne inn- og utsyn til skolen. Anlegg- og uteområde (park) er juridisk forankret i Plan- og bygningsloven § 5.6: Spesialområde med formål bevaring. Skolen har også påtatt seg adopsjon av et stykke av bredden ved Østensjøvannet som går ut på at 4. klassene årlig er med på å ta del i den naturfaglige skjøtsel samt å rydde for rusk og rask som ledd i Oslo kommunes Rusken-prosjekt. Det såkalte adopsjonsbrevet fikk skolen i januar 2012 og ble tildelt Østensjøvannets Venners Miljøpris for 2011. ↩

«Et trygt sted å være – et godt sted å lære»

Da Østensjø skole passerte 75 år i 1993 skrev daværende rektor Sigrid Dahl Omholt i jubileumsnummeret til skoleavisen Østenvinden at Mønsterplanen fra 1987 påla hver skole å utforme lokale læreplaner som inkluderer nærmiljøet og dets særpreg. Skolen skulle finne fram til sitt ståsted og formulere sin spesielle målsetting. Det skolen drøftet seg fram til var «Et trygt sted å være – et godt sted å lære». Skal inntrykkene fra jubileer og den daglige drift tolkes, vitner det som at både lærere og elever trives i nærmiljøet. Som en hyllest til en trygg og trivelig arbeidsplass for barn og voksne ble det ved 75 års jubileet presentert en sang der skolen kalles Ridderborgen med tekst og melodi av Willy Bjarne Eriksen, der det heter i første og tredje vers:

Ombygging, oppussing og nybygg

På 1980-tallet ble den gamle paviljongen bygget om, og ny gul brakke opp mot Fugleliveien kom i stedet for den brune Moelven-brakken. Den gule brakken var i bruk helt til 2011. De gamle skolebygningene fikk en tiltrengt rehabilitering av tak og vinduer. Nytt varme- og ventilasjonsanlegg ble installert. Inneklimaforholdene var alt i 1993 funnet å være dårlige. I 2003 ble personalrommene bygget om, og lærerne fikk nye arbeidsrom og garderobe. Gymgarderoben ble pusset opp, og jentene fikk nye toaletter.

Knut Erik Brændvang ble ny rektor i 2011. Samme år startet bygningsarbeidene for det som høsten 2012 ble nytt bygg for gymsal og lokaler for Aktivitetsskolen. I 2013 ble det anlagt flere og nye lekeapparater for elevene, bl.a. en flott ballbinge. Vegard Ytterli fungerte som rektor i skoleåret 2014-2015. Rektor Knut Erik Brændvang ble høsten 2015 avløst av nåværende rektor Terje Bergersen.

Rektorboligen revet og midlertidig paviljong på plass

Høsten 2014 ble rektorboligen fra Johan Evjes tid på 1930-tallet revet. Elevtallet var økende og skolen ble gradvis utvidet til tre paralleller på mange trinn fra 2011. Da var det ikke flere klasserom tilgjengelig for å ta inn nye klasser. Høsten 2016 ble en ny grå paviljong tatt i bruk. Den gule paviljongen fra 1953, den siste av denne type i Oslo, ble revet i august 2018 - etter 65 år. I 2020 vil etter planen to nye bygg stå ferdig.

Tre rektorer i 2003, året Østensjø skole markerte 85 år: Fra venstre Sigrid Dahl Omholt (rektor 1988-1997), Reidar Nordlie (rektor 1969-1988) og Unn Mellum (rektor 1997-2011). Foto: Leif-Dan Birkemoe, 23.10.2003.

Onsdag 6. juni 2018 feiret Østensjø skole 100 år med en jublende forestilling der over 500 elever deltok på scenen med opptrinn, sang og dans. Beata fra 7. trinn og Eiliv fra 1.trinn var dyktige konferansierer.
Foto: Leif-Dan Birkemoe.

Kilder:

• Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennom hundre år. Bind II. Kapitlet «Folkeopplysning og skoler 1789-1937» av Johan Evje Utgitt av Aker kommune, Oslo 1940
• Østenvinden, jubileumsnummer – Østensjø skole 60 år 10. mars 1978
• Østenvinden, jubileumsnummer – Østensjø skole 70 år i mars 1988
• Østenvinden, jubileumsnummer – Østensjø skole 75 år 10. mars 1993
• Sothøna nr. 20, 2000: Østensjø skole – verneverdig og vital! - side 8. Tiril Andersen
• Sothøna nr. 26, 2003: Østensjø skole 85 år, side 12. Torunn Eide
• Sothøna nr. 49, 2015: Østensjø skole - okkupert i to runder, side 20. Leif-Dan Birkemoe
• Sothøna nr. 55, 2018: Østensjø skole 100 år, side 22. Leif-Dan Birkemoe
• Rundt vannet nr. 3, 2005: En liten muroppgave, side 3. Lone Veel Midtbø
• Rundt vannet nr. 6, 2008: Østensjø skole, side 11
• Rundt vannet nr. 13, 2015: Østensjø skole – okkupert i to runder, side 27. Leif-Dan Birkemoe
• Rundt vannet nr. 15, 2017: Østensjø skole er 100 år i 2018. Lars B. Kristofersen
• Østensjø skoles hjemmesider
• https://ostensjo.osloskolen.no/
• Østensjøvannets Venners hjemmesider
• http://www.ostensjovannet.no/
• Østensjø historielags hjemmesider http://histlag.pairsite.com/
• Østre Aker, organ for Østre Akers Velforbund, 05.03.1929, 05.07.1929
• Aftenposten
• 29.06.1931, 08.02.1939, 20.03.1962
• Aftenposten Aften 27.08.2001
• Store norske leksikon – snl.no

Disponent Axel Brinch. Foto Aker 1837-1937, bind II.

Avslutningsfest på Østensjø skole i 1929– utdeling av minnebeger i sølv.

Østensjø skole holdt etter innbydelse av kretstilsynet avslutningsfest 21. juni 1929 for 7. klasse og deres foreldre.

Skolens gymnastikksal var godt besatt da et lite sangkor under herr overlærer Evjes ledelse gav en del vakre, stemningsfulle sanger til beste. Sangene høstet velfortjent bifall.

Kretsformannen, togmester Amund Amundsen, åpnet med å redegjøre for hensikten med denne festlige høytid – høytid især for de elever som i dag, sa han, slutter sin folkeskolegang.

Overlærer Evje fortalte underholdene og fornøyelig et eventyr og minnet sine kjære elever om det 8. bud.

Kretsformannen ba så klasseforstanderne Eggen, Langtvedt og Magnussen å utdele elevenes eksamensbevis. En for en var de 63 elever fremme hos hver sin klasseforstander og fikk sitt første offisielle dokument som uttrykk for evner og flid.

Kretsformannen meddelte at det i år ville bli utdelt 3 minnebegere av sølv til hver 7. klasse, i alt 9. Utdelingen foregikk etter at elevene selv i hver klasse hadde valgt hvem i klassen som i hele skoletiden hadde vist flid og god oppførsel.

Dette valg bøyer vi oss for, sa kretsformannen. De lykkelige begervinnere mottok så et synlig bevis på at det lønner seg å vise flid og god oppførsel. Og forsamlingens bifall fikk de attpå.

Overlæreren opplyste, for å unngå enhver misforståelse, at alle godt kunne fått begre for flid og god oppførsel, men etter giverens bestemmelse skulle 3 i hver avgangsklasse ha det.

Referenten fra avslutningsfesten berettet som siste del av beskrivelsen fra festen om en rekke takketaler og en hyggelig avslutning med kaffe og kaker i tegnesalen.

Kilde: Østre Aker, organ for Østre Akers Velforbund 5. juli 1929

«For flid og god oppførsel»

Det skulle gå ti år fra denne festen til man fikk vite hvem som sto bak initiativet og dermed giveren som gjorde det mulig å dele ut minnebegere til elever for flid og god oppførsel.

I Aftenposten 8. februar 1939 har overlærer Johan Evje skrevet en nekrolog ved disponent Axel Brinchs død 3. februar 1939. Nekrologen er også tatt inn i bind II av Akers historie 1837-1937, side 266.

Det var om høsten i epletiden. Guttene nasket epler, den gang som nå. En dag kom det en fremmed herre på kontoret på Østensjø skole og sa at nå var alle eplene hans høstet av en guttebande. Jeg spurte om han visste hvem dette var. – Åja, sa han, jeg vet det nok, men det hjelper ikke om de blir straffet. Det blir nok ikke noe bedre av det. -Pause. «Tror De at det har noen nytte med å gi premier for god oppførsel? – F.eks. en liten minnegave når de går ut av skolen? Ja, sa jeg, det tror jeg. «Så kan de ta disse papirene, de gir så stort utbytte at De har nok til å gi et par i hver klasse et sølvbeger f.eks.» Så leverte han en pakke. «Men bare på den betingelse at ingen får vite hvor det kommer fra. Mitt navn er disponent Brinch» Og så gikk han.

Det var obligasjoner for 5000 kroner. De gav 325 kroner hvert år.

En tid etter kom han igjen. Det var noe han hadde tenkt på, men han hadde vont for å si det. Han var simpelthen unnselig. Jo det var det, om klassen selv kunne peke ut dem som skulde ha sølvbegrene. «Det er visst et dumt påfunn. Men jeg er redd for at de andre skal bli misunnelige».

Det var ikke noe dumt påfunn. -Vi har gjort det slik i femten år, og barna har alltid pekt ut dem som fortjente det.

Etter hvert økte han sine gaver. Bl.a. fikk guttemusikken nogen tusen kroner. I alt har han skjenket skolen titusen.

For et par år siden blev han syk. Da fikk jeg et brev fra ham. -Det piner mig så at jeg har fått i gang den premieutdelingen for skolebarna, skrev han. Noen få blir glade, og mange misunnelige.

Jeg svarte som sant var at vi hadde sett bare gode fruktet av hans gaver. Nettopp fordi vi hadde fulgt hans kloke råd å la barna selv velge. Jeg sa også at vi som arbeidet ved skolen, hadde søkt å følge hans eksempel: å overvinne det onde med det gode.

Jeg husker ham en kald vintermorgen han stod og ventet når jeg gikk på skolen. -Kjenner De den og den, sa han. Han har bedt om hjelp, og den skal han gjerne få, hvis pengene ikke blir misbrukt. – Jeg husker at vi skulle hjelpe en enke med noen hundre kroner for at hun ikke skulle miste huset sitt. Det var tegnet et par 10-kroninger på en liste. Den kom ikke lengre. Brinch gav resten.

Slik var han. Han hjalp alle. Det var ikke småsedler han ga bort. Helst de store – bare han trodde det kom til nytte.

Aldri har jeg truffet et menneske med et sådant hjertelag. Aldri har jeg truffet nogen med slik redsel for at andre skulle merke det.

Han ble begravet i dag. Skolen hadde tenkt å møte opp, - barna ville dannet æresvakt langs veien for hans siste reis. Men han hadde ordnet det slik at det ikke blev anledning til det.

Ydmyk i livet og ydmyk i døden. – Bare en krans fikk vi legge på hans kiste