Det må ha vært i midten av trettiåra, jeg kunne ikke ha vært mer en 10 år den gangen.

Vi som bodde i Golia fikk høre at gutta på Oppsal hadde fanget 219 mort i Østensjøbekken, og vi mente at vi burde kunne slå denne rekorden

Under ledelse av Per Mohr som bodde i Damfaret 18b, ble det satt opp et fiskelag bestående av, foruten ham selv, av Per Larsen i Damfaret 14c, Hans Christian Krogh i Solbergliveien 5 og undertegnede som bodde i Damfaret 14b den gangen.

Per Mohr var en meget kreativ ung mann på 12 år. Han mente vi burde lage en ruse som var åpen i begge ender, og ikke bare i den ene enden som gutta på Oppsal hadde brukt. Dessuten skulle vi skremme fisken inn i rusa ved å slå på vannflaten med kjepper samtidig som vi beveget oss nærmere og nærmere rusa fra begge kanter.

Hans Christian mente riktignok at dette ville være rovfiske, og med dagens språkbruk mente han vel at dette ville kunne forrykke den økologiske balansen i hele Østensjøvannet.

Men vi andre var ikke til å stoppe. Vi satte igang.

Rusa ble lagd av hønsenetting og plassert omtrent midt mellom der Østensjøbekken begynner og ca 150 m lenger nord, der Østrengfamilen bodde. Vi fire som utgjorde fiskelaget fordelte oss med to i hver ende av rusa i en avstand av ca 75 m, og med en på hver side av bekken. Tanken var som allerede nevnt, at vi skulle skremme fisken inn i rusa, og at den fisken som svømte utenom skulle skremmes tilbake, og på den måten svømme fram og tilbake til den til slutt endte inne i rusa

Alt gikk etter planen, og da fisket var slutt og rusa skulle trekkes på land var spenningen stor. Spørsmålet var, hadde vi slått rekorden til gutta på Oppsal ?

Resultatet var dessverre nedslående. Fangsten bestod av 1-en mort på ca 15 - 20 cm

Den stakkars fisken hadde tydeligvis store pustevanskeligheter der den lå i gresset.

Per Mohr mente at den hadde sprengt seg på grunn av svømmingen fram og tilbake, men hevdet samtidig at sprengt fisk kunne være en delikatesse. Han hadde selv spist sprengt torsk, og det var fin mat. Han mente derfor at det samme måtte kunne sies om sprengt mort.

Per Larsen som var en sann dyrevenn mente imidlertid at dette var dyreplageri, og ville slippe fisken ut i igjen, Det mente egentlig vi andre også, og slik ble det. Fisken ble sluppet ut i bekken igjen.

Hvis ingen har slått rekorden til Oppsalgutta senere, så er rekorden for mortefiske i Østensjøbekken fortsatt på 219 mort.