Gårder

Det som kanskje binder Østensjø bydel sterkest til fortida er våre historiske gårder.

Ingen vet nøyaktig hvor gamle gårder som Nordre Skøyen, Østensjø og Abildsø er, men arkeologiske funn tyder på at det har bodd folk her siden yngre steinalder (ca 2000 år f.KR.). Her var de beste områdene for å dyrke jorda, og da stier og veier etter hvert kom, gikk de gjennom gårdene. Et lite antall gårder eide det meste av jorda, og da Nordre Skøyen hovegård ble utparsellert til småhusbebyggelse i 1911 ble det nok til en liten forstad.

Nordre Skøyen hovedgård

Nordre Skøyen hovedgård har gjennomgått de fasene som er typisk for mange av våre storgårder - i middelalderen klostergods, etter reformasjonen krongods. I privat eie de siste 3-400 årene.

De aller eldste delene av grunnmuren stammer fra Håkon Håkonsons tid, dvs ca. 1250.

Rundt 1750 fikk gården omtrent det utseendet den har i dag, bortsett fra sørfløyen som ble revet i 1840. Parkanlegget med lindealleen stammer også fra 1750-tallet. Eierne, som f. eks. Jess Carlsen og Nils Emanuel Thygeson var den tids kjendiser, og gården var kjent for sine storslåtte gjestebud.

Navnet på gården var først Skøyen, senere Østre Skøyen, men også Store Skøyen.

I 1910 overtok kommunen, og store deler av eiendommen ble utparsellert til boligtomter. Hovedhuset ble fredet i 1924. Gårdsdriften opphørte i 1938, og i 1939 ble vognhuset og låven med stall og fjøs revet. Bygningene brukes nå som lokaler for bydelens lag, foreninger og som selskapslokaler, administrert av Foreningen for Nordre Skøyen Hovedgård.

Nordre Skøyen hovedgård med lindealleen i forgrunnen. Bildet tatt Ca 1880-90.

Familien Aas med gjester på tunet på Nordre Skøyen hovedgård. Bildet er tatt ca 1880-90. Foto: Oslo Bymuseum

Østensjø Nordre og Søndre

Søndre Østensjø hovedbygning og drengestue, fotografert fra låven ca 1930.

Funn av steinalderøkser på jordene til Østensjø gård kan tyde på at det har vært drevet jordbruk ved Østensjøvannet fra yngre steinalder, ca. 2.500 år f.Kr. Selve gården Østensjø ble bygd i eldre jernalder, kanskje rundt år 500 e.Kr.

Gården kan ha fått navnet etter beliggenheten, øst for sjøen. Deretter har vannet fått navn etter gården – Østensjøvannet. Gårdene var kirkegods, men fra reformasjonen i 1536 til 1660 var Østensjø i kongens eie. I 1656 ble Østensjø delt i to selvstendige gårder. Tveter-slekten eide gårdene i 160 år før familien Solbakken overtok i 1997.

Søndre Østensjø ble hovedsakelig bygd tidlig på 1800-tallet i empirestil. Nordre Østensjø ble bygd rundt 1870 i sveitserstil.

Bildet er tatt ca. 1920 og viser jordene øst for gården. Foto: Halvor Mathias Skappel

Søndre Skøyen gård

Tunet på Søndre Østensjø Gård ca. 1930-40

Søndre Skøyen gård deler mye av sin eldste historie med Nordre Skøyen. Nevnes i skriftlige kilder fra 1396 som Lille Skøyen, underlagt Store Skøyen (i dag Nordre Skøyen). Fra 1842 ble gården skilt ut fra Nordre Skøyen som selvstendig bruk. Gården er fortsatt i privat eie, og samme familie har vært eiere siden 1913. Fra midten av 1960- tallet ble det meste av jordene bebygd med boliger, og grunnlaget for gårdsdrift forsvant.

Abildsø gård

Abildsø gård ble ryddet før år 800 e.Kr. og er blant de eldste gårdene i vår bydel. Gården tilhørte kirken i senmiddelalderen, men kom i kronens eie ved reformasjonen. Private eiere overtok fra 1651. Mange familier har bodd her gjennom årene. Wetlesen-perioden ble innledet med landbruksskole i 1845, Norges andre, og Minna Wetlesens husholdningsskole fra 1865 som Europas første. Hovedbygningen er fra 1790-årene. I tillegg er det sidebygning og drengestue. Gården og jordveiene ble fredet i henhold til Kulturminneloven i 1997. Gården eies i dag av Abildsø Gård AS og brukes som kurs- og konferansested. Jorda skjøttes av en forpakter.

I 1875 ble jorda sør for Smedbergbekken solgt. Bl.a. ble Søndre Abildsø bygd rett nord for Abildsø skole og senere revet midt på 1950-tallet.

Tunet på Nordre Abildsø Gård. 3 generasjoner på tunet. Bildet er tatt ca. 1925. Foto: Oslo bymuseum

Bøler gård

Bøler gård, Bølerveien 24, ligger vakkert til med hele bygningsmassen intakt. Antagelig jernaldergård. I middelalderen avlsgård for Fransiskanerklosteret og senere Oslo Hospital. Solgt til private i 1827 og har siden 1880-årene vært i familien Bøhlers eie. Gården Nordre Bogerud ble kjøpt og innlemmet i 1892. Gårdsanlegget, med våningshus i sveitserstil, er ansett som bevaringsverdig av byantikvaren. Mesteparten av jorda ble solgt til kommunen etter krigen, og er nå bebygd.

Bøler gård ca 1880-90.

Oppsal gård

Oppsal gård. Det norrøne navnet er Uppsalir som betyr den høytliggende gården. Oppsal gård ble etter all sannsynlighet skilt ut fra Østensjø før år 800 e.Kr.

Kirkegods i middelalderen (Oslo Bispestol) og krongods etter reformasjonen. I 1708 kjøpte oberst Peter Jacob Wilster eiendommen. Han eide også Abildsø. Norges desidert rikeste mann på slutten av 1700-tallet, Bernt Anker, eide Oppsal 1778-80.

I 1919 kjøpte Hans Løvseth gården, og hans slekt eier den fortsatt.

Oppsal Landhandleri holdt til i hovedbygningen til Oppsal gård. Hovedhuset ble ombygd i 1949. Inngangen til landhandleriet er på hjørnet til venstre. Se skilt over døren.Bildet er fra postkort datert 30.03. 1916.

Manglerud gård

Manglerud gård var kirkegods fra tidlig middelalder, krongods fra reformasjonen og har deretter hatt en rekke private eiere. Manglerud gård ble delt flere ganger og besto til sist av tre atskilte gårder. Søndre Manglerud, som er den eneste bevarte i dag, er bygd omkring 1840. Benyttes i dag som eldresenter.

Låven på ”Mellom- Manglerud” brenner mai 1946. Den lå der Emil Korsmos vei munner ut i Plogveien. Foto: Kjell H. Bendiksby, Høyenhallboka.

Bogerud gård

Bogerud gård, Bogerudveien 102, er eid av kommunen. Middelaldergård som ble delt midt på 1700-tallet. Nordre Bogerud er senere lagt til Bøler gård og våningshuset er flyttet dit, men våningshuset på Søndre er intakt og benyttes i dag som barnehage. Gården var lenge eid av Oslo Hospital og drevet av forpaktere. Gårdsdriften opphørte rundt 1960 i forbindelse med utbyggingen av området.

Hovedhuset og driftsbygningen på Søndre Bogerud gård i 1962. Foto: Oslo Teigen bymuseum.

Husmannsplasser

Vi kjenner et stort antall husmannsplasser i vårt område. Bare under Skøyen vet vi om minst 16 plasser, de andre gårdene hadde også i perioder et stort antall husmenn. I en tid der muskelkraft betydde alt for å få arbeidet unna, var nok husmannens bidrag verdifullt. Husmannen selv opplevde nok pliktarbeidet som et slit. Han hadde mer enn nok å stri med på sin egen plass.

I dag forteller stedsnavn som Trasop, Grønlia, Skrabben, Vetland, Høyenhall om gamle husmannsplasser. Vi har valgt ut et par bilder for å representere bydelens husmannsplasser.

Stallerud, som ligger mellom Rustad og Bogerud, kjenner vi i kildene fra 1850- tallet. Fra 1874 var dette husmannsplass under Heftye på Sarabråten. Den ble frikjøpt som selvstendig bruk i 1930, men seinere utbygging har gjort at det i dag bare gjenstår noe av bygningsmassen.

Østensjøbråten lå nord for Sørli i nordenden av Storvika i Nøklevann. Plassen lå under Østensjø gård fram til kommunen kjøpte områdene rundt Nøklevann i 1899.

Plassene Sørli og Østensjøbråten ble slått sammen før husene på Østensjøbråten ble revet, sannsynligvis i 1913. Ruinene kan sees like sørøst for veien gjennom Haraløkka idrettsanlegg