Industri og handel

I vårt distrikt oppstod industrien først langs Alnaelva. Allerede under Håkon den 5. Magnusson på 1290-tallet nevnes en mølle som antagelig lå ved dagens Kværner.

Men det var først etter at jernbanen kom i 1854 at industriutviklingen skjøt fart. Bryn Mølle og Brynsdalens Chemiske Fabrik kjenner vi fra 1860-årene. Ved Østensjøbekken startet P.W. Kildal sine første bedrifter på slutten av 1850-tallet, det var krittmølle og ”Bridselfabrik” (produserte fargestoff). Ellers satte teglverksindustrien tidlig sitt preg på området.

Denne veksten av småindustri var uten tvil en viktig forutsetning for Bryns utvikling som forstad.

Bryn Mølle

På dette stedet har det vært virksomhet i lang tid. Et kart fra 1797 viser at vannkraften i Alna generelt var lite utnyttet, men at vi ved Bryn bro på dette tidspunktet hadde både mølle og sagbruk. Disse lå under Bryn gård, men vi vet at ihvertfall sagbrukene i perioder var forpaktet bort til andre.

Bryn Mølle i 1860- årene. Bildet er tatt fra Alna og opp mot Brynseng. Ved våningshuset på Bryn gård ligger i dag inngangen til Brynseng holdeplass. Foto: Oslo bymuseum

Bryn og Halden Tændstikfabrik

Bryn Tændstikfabrik. Bildet er tatt ca. 1900. I forgrunnen den gamle Tvetenbrua.

Bryn Tændstikfabrik ble opprinnelig anlagt i 1866 i Enebakk, men flyttet til Bryn i 1884. Her hadde man også tidligere forsøkt fyrstikkproduksjon på en tomt utparsellert fra Nordre Skøyen i 1856.

I 1909 jobbet 242 arbeidere her. Fram til arbeidervernloven kom i 1895, kunne barn helt fra 7-årsalderen benyttes i fyrstikkproduksjon. I 1927 ble fabrikken slått sammen med Grønvold Tændstikfabrik, og fra 1933 ble all produksjon flyttet til Grønvold. ”Fyrstikktorget” er et minne fra den tiden. Savo AS (kontormøbler) er i dag lokalisert i Bryn Tændstiktsfabriks tidligere lokaler.

Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrikk

Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrik i 1930 årene. I forgrunnen til venstre ser vi speidernes "Breidablik".

Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrikk. Fabrikken ble anlagt i 1882 i Brumunddalen av fabrikkeier Joh. Petersen, men flyttet til Bryn i 1889. Den ble i 1914 utvidet med et linspinneri, men dette ble nedlagt i 1926. Produksjonen har for linvarer og bomullsvarer omfattet spinneri, veveri, blekeri og appreturavdeling.

Inntil 1927 nyttet fabrikken delvis vannkraft fra Alnaelva. Dette år eksproprierte kommunen Grorudvannene til drikkevannforsyningen, og fabrikken gikk over til hel elektrisk drift.

Kristiania teglverk

Arbeiderboliger ved Joh. Petersens Lin- og Bomullsvare- fabrik. I forgrunnen "Hagehuset" som fortsatt står. Bak ser vi "Bellevue". Det ble revet i forbindelse med T- baneutbyggingen.. Bildet er tatt på 1930-tallet.

Flyfoto av Kristiania Teglverk og deler av Bryn-området i 1955. Foto: Byantikvaren

I 1290 nevnes et teglverk som lå innunder Ekeberg. Det ble sannsynligvis benyttet i oppbygningen av Mariakirken. Det første kjente teglverk på Bryn er Breivold teglverk under Tveten gård som ble anlagt omkring 1600.

I nyere tid kjenner vi Bryn teglverk, Høyenhall teglverk og Kristiania teglverk.

Kristiania Teglverk ble bygd i 1897. Det var i drift bare en sesong da det måtte innstille driften på grunn av byggekrakket i 1898. Det ble modernisert og satt i drift igjen i 1912. Teglverket brant ned til grunnen i 1936, men ble bygd opp igjen og modernisert.

Etterhvert ble det mindre leire igjen, dessuten ble tegl også utkonkurrert av mer moderne bygningsmaterialer som betong, og dette førte til slutten for teglverksindustrien i vårt område.

Høyenhall fabrikker

I høyre billedkant sees tørkestativene for teglstein til Høyenhall Teglverk. På dette området ligger i dag Bryn-senteret. I bildets venstre kant skimtes Christinedal. Foto trolig fra 1950- tallet.

Høyenhall fabrikker, landets eldste takpappfabrikk, ble etablert i 1891. Den lå like ved dagens Bryn-senter, der det nå er ulike småbedrifter. På det meste hadde fabrikken 200 ansatte, og produktet ”Norit” takpapp solgte godt.

Villaen Christinedal, fra 1901, var hjemmet til fabrikkeieren Eduard Fetts familie. Etter påbygging i 1907 ble eksteriøret stort sett som det er i dag.

Harry Fett, sønn av Eduard Fett, ble Norges første riksantikvar. Han gjorde Christinedal til et kultursentrum, bl.a. med en samling av Christian Krohg-malerier. Han fikk bygd en mosaikkterrasse, utsmykket av Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og andre kjente kunstnere.

I 1960-årene ble villaen primært kontor for Høyenhall fabrikker. Fabrikken ble nedlagt i 1973

Mosaikkterrassen på Christinedal, Harry Fetts hjem på Bryn. Foto fra 1951. Foto: Oslo bymuseum

Den norske Eterfabrikk

Den norske Eterfabrikk. Foto tatt i perioden 1900-1907. Gjengitt med tillatelse fra AS Den norske Eterfabrikk.

Den norske Eterfabrikk ble etablert i år 1900 av ingeniør Frans Holst. Eiendommen, med fabrikk og småbruket Fagerås, ble skilt ut fra Nordre Bogerud som på den tiden tilhørte Bøler gård.

Bildet er tatt før gjerdet rundt eiendommen ble bygget i 1907. Fra venstre ser vi følgende bygninger: Fagerås gård, stall med låve, bolig, fyrhus med vedskjul og kull-lager, vognskjul og spritlager. Helt til høyre ser vi selve eterfabrikken.

Fabrikken har nå produsert eter i over ett hundre år, og tidvis kan vi i nærområdet fremdeles kjenne en svak lukt fra produksjonen. Den gamle fabrikkpipen i tegl er fortsatt et lokalt landemerke.

Eterfabrikkens historie er beskrevet i boken DnE 100 år som kan lånes på Deichmanske bibliotek.

Bryn torg

Bryn torg ca 1927. Gamle Høyenhall trikkeholdeplass i forgrunnen.

Bryn torg ble sentrum i en forstad i sterk vekst. Først kom poståpneri og i løpet av 1920-tallet kom også apotek, lege- og tannlegekontor. Aker sparebank opprettet filial der i 1924.

På 1930-tallet ble bygningen utvidet og fikk det utseendet den har i dag. I denne perioden kom butikker som Thorsens kolonial, Cæsar Lundbergs elektriske forretning, S.E. Gullerud Isenkram og Fargehandel og Margit Sembs bokhandel.

Føyengården

Føyengården på Brynseng i begynnelsen av 1920- årene. Fotografen står der inngangen til Brynseng T- banestasjon er i dag.

Føyen drev kolonialbutikk på Brynseng på 1920-tallet. I tillegg var det bensin- og oljeutsalg, samt manufakturhandel her. Manufakturhandelen ble kalt ”Industrien” og var forløperen til den seinere Bryn Manufaktur på Bryn torg.

Landhandlerier på Oppsal

Jerpsets nye butikk på Oppsal i 1933. Huset er helt nytt. Umalt - utenfor bare en gressbakke.

Oppsal landhandleri på Oppsal gård ca 1920. Hans og Dagny Løvset med Arne ved inngangen til landhandleriet