Nordre Skøyen Hovedgård het tidligere Skodvin. Navnet er sammensatt av ordene skod og vin. Hva skod betyr er noe omdiskutert. Men en tolkning er at det kommer fra ordet ”skoda” som betyr å se. Endelsen –vin betyr eng eller gresslette, og er vanlig på gårder ryddet før vikingtiden. Er gården så gammel? Navnet i seg selv skulle tilsi det. Når det i tillegg er en gravhaug på området, må det ha vært bosetning her i førkristen tid.

Den første skriftlige kilden vi har om Skøyen hovedgård, er ikke før i 1396. Da er den oppført i biskop Øysteins jordebok. Fra tiden før svartedauden kan vi se at Skodvin hadde høy landskyld, noe som indikerer at den er gammel. Biskop Øystein hadde ført opp gården som kirkegods. Hvem som tidligere har stått som eier blir bare gjetninger. Hvordan den ble kirkegods har to mulige forklaringer. En forklaring er at kongen tok gården fra en av sine motstandere og ga den videre til kirken. En annen er at den tidligere eieren har gitt gården som gave til kirken mot opplesning av sjelemesser. Slike gaver skulle forkorte sjelens opphold i skjærsilden.

Etter reformasjonen ble Skøyen krongods. Den ble pantsatt flere ganger på 1600-tallet på grunn av kongens akutte pengekrise. Denne krisen ble utløst av de lite vellykkede krigene i denne perioden. I 1663 ble gården solgt og var i privat eie helt frem til 1910. Da ble den solgt til Aker kommune. Kommunen begynte utparsellering av boligtomter like etter overdragelsen. En komité nedsatt av kommunen foreslo å sette tomteprisen på mellom 50 og 80 øre pr. kvadratmeter. Den foreslo også at ”tomtene søkes først og fremst solgt til folk, der er velanbefalet og edruelige mennesker”.

Fra 1910 til 1938 ble Skøyen forpaktet bort, og drevet som gårdsbruk. Men deler av jorda ble også drevet under andre verdenskrig. Den ble da delt inn i parseller, slik at lokalbefolkningen kunne drive matauk.

Gården ble fredet i 1924, og drives i dag av ”Foreningen for Nordre Skøyen Hovedgård”.