LogoHjem

Navn i Østensjø

Ole Hansen, også kalt Ole Trasop, pløyer åkeren på Trasop husmannsplass.

Det har bodd mennesker i dette området lenge. Hvor lenge er det ikke godt å vite, men at området har vært bebodd lengre enn Oslos tusenårige historie er sikkert. Hvordan kan vi vite dette når de skriftlige kildene ikke går så langt tilbake?

Vi må se på andre kilder. Arkeologiske kilder viser at det har vært en viss aktivitet. Eksempler på dette er gravhauger, som vi blant annet kan se på Skøyen-gårdene, og på Østensjø gård. På Tallbergåsen ved Manglerud har vi gravrøyser, og ved Skullerud har vi rester av en bygdeborg. Gravhauger, røyser og bygdeborger er ikke noe absolutt bevis på at området har vært bebodd, men det er jo svært sannsynlig.

Det er ikke så godt å si hvor gamle røysene og haugene er. Gravhaugene er ikke gravd ut, og gravrøysene er gravd ut eller røvet uten noen dokumentasjon. Arkeologene mener allikevel, grovt antatt, at funnene kan stadfestes til jernalderen (ca. 500 f. Kr. til ca. 500 e. Kr).

Bygdeborgene stadfestes gjerne til perioden rundt 200-300 e. Kr., men hva de har blitt brukt til, vet vi foreløpig lite om.

Vi kan også bruke gårdsnavn til å finne ut hvor gammel bosetningen er.I vårt område har vi Skodvin (Skøyen) og Bruvin (Bryn). Disse navnene er sammensatt og etterleddet ender på – vin, som betyr eng eller slette. Disse navnesammensetningene er blant de eldste. Vi regner med at -vin-gårder er anlagt i perioden mellom år 200 e. Kr. til vikingtiden. Gårdenes navn og arkeologisk materiale skulle derfor tilsi at området har vært bebodd svært lenge. Ellers har vi i bydelen mange gårdsnavn som ender på - rud, slik som Bogerud, Ulsrud og Manglerud.

Rud betyr rydning. De fleste av -rud-gårdene er ryddet i høymiddelalderen, dvs. på 1200-tallet. Disse gårdene var ofte små og hadde lav status. Mellom 1600 og 1800 fikk også enkelte gårder og plasser navn som endte på –rud. Et eksempel på dette er plassen Passerud, som på folkemunne ble kalt Pisserud.