Sarabråten var det viktigste utfartsstedet for Kristiania-folk på slutten av 1800-tallet. Etter at jernbanen ble anlagt med stasjon på Bryn, syntes borgerne det var fint å gå på tur fra Bryn til Sarabråten. På Sarabråten kunne man få kjøpt kaffe og andre forfriskninger før man dro tilbake til den larmende byen. Konsul Thomas Heftye tenkte altså ikke bare på sine fornemme gjester, men som turistforeningens første formann ga han også andre friluftsentusiaster et tilbud.

At gjestene var fornemme, kan vi se av gjestebøkene. Henrik Ibsen, Jonas Lie og Ole Bull var gjester, det samme var kong Oscar II og dronning Sophie for å nevne noen. De prominente gjestene ble kjørt med hest og vogn. Den siste bakken var tung for hestene og ble kalt for ”merrapina”. Kanskje ble spiralen anlagt for å spare hestene på tilbaketuren, selv om det ble sagt at den kun var til pynt.

Det var viktig å forlyste gjestene. Derfor hadde Heftye tre båter. Den ene var en hjulbåt som ble drevet med håndkraft. Ombord var det mange lystige lag, men for dem som sveivet var det nok heller slitsomt. Etter 1911 ble Nøklevann regulert til drikkevann og det ble derfor slutt på båtkjøringen. Steinbrygga der båtene lå og deler av den gamle veien ligger nå under vann etter at vannverket hevet vannstanden i 1923.

For Heftyes gjester var Sarabråten først og fremst et sommersted. For folk flest ble det mer og mer et vintersted etter at hoppbakken ble anlagt. I tretti år ble det arrangert hopprenn med opptil flere tusen tilskuere. Det siste rennet ble arrangert i 1918, da tok storbakkene over.

Da Heftye kjøpte Sarabråten rundt 1855 sto det ett hus der. Som man i dag kan se av grunnmurene har det stått flere hus der. Ute på pynten ble det satt opp et hus i 1856, men dette ble flyttet i 1897 for å gi plass til et hus i dragestil. Det er grunnmuren fra dragehuset vi ser på pynten i dag. Det siste huset som sto igjen på Sarabråten, var det Heftye satt opp i 1856.

Det brant dessverre i 1971