Den Norske Eterfabrikk er over hundre år gammel. Ætherfabriken ble stiftet i februar 1900, og driften kom i gang i november samme år. Beliggenheten hadde vært et sentralt tema. På grunn av eksplosjonsfare måtte den ligge et godt stykke unna annen bebyggelse. Vann til kjøling under produksjonen var viktig, og fra Bølerbekken ble det lagt inn vann. Av transporthensyn var det viktig med kort vei til jernbanen, samt offentlig vei.

Fabrikken ble derfor anlagt på tomta til det som opprinnelig var Bogerud gårds grunn.

Bygningene ble oppført i murstein innkjøpt fra Høyenhall teglverk. Østensjøveien var nærmeste offentlig vei og det var vel 300 meter derfra til fabrikken. Å frakte 100 000 murstein oppover bakken må ha vært et slit både for hester og mennesker. Mindre slit var det nok ikke å frakte de 600 liters store spritfatene. Det fortelles at det måtte leies inn ekstra mannskap og hester for å få varene frem. De første årene ble det produsert ni tusen kilo eter. Sprit er det viktigste råstoffet, og det går med to liter sprit i fremstillingen av et kilo eter. Det må med andre ord ha vært mange tunge løft. Å opparbeide vei opp til fabrikken tok noe tid, og først i 1909 var veien fullført. Den var svært svingete, og dette skapte store problemer på vinterføre. Ofte måtte hester spennes foran lastebilene for å dra dem opp det siste stykket.

Fabrikken hadde de første årene en svært ustabil arbeidsstokk, noe som nok skyldes lett tilgang på sprit. Staten krevde tidlig kontroll av råstoffet, og frem til 1965 var det ansatt en offentlig spritkontrollør på fabrikken. Tiltaket må ha virket bra, for arbeidsstokken har vært meget stabil siden.

Sikkerhetstiltakene må ha vært gode, for det har kun skjedd en ulykke på over hundre år. Ulykken skjedde i 1951. En eksplosjon sendte ut damp som gjorde at tre arbeidere havnet på sykehus med kraftige forbrenninger. To av disse døde kort tid etter av skadene.

Fra 1800- tallet og frem til midten av 1950-tallet ble eter brukt som bedøvelsesmiddel. I dag inngår eter i legemidler. Eterfabrikken er fremdeles i drift og er den eneste av sitt slag i Nord Europa.