LogoHjem

Isskjæring

Isskjæring på Østensjøvannet 1902

Isskjæring var tidligere en viktig næring. For mange bønder var dette en kjærkommen biinntekt. Vinteren var en relativt rolig periode for mange, særlig for dem som ikke hadde skog eller arbeid tilknyttet skogsdrift. Isskjæringen startet rundt 1840- tallet og var en viktig næringsvei frem til omkring 1910. Enkelte steder ble det skåret is helt frem til 1960-tallet, men da tok de elektriske kjøleskapene helt over.

Flere steder ble det anlagt egne dammer beregnet på isskjæring. For at isen skulle bli av best mulig kvalitet, ble snøen måkt bort. Dette for å unngå luftbobler og for at isen skulle bli tykkere.

Isblokkene var på 60 X 60 cm. og kunne veie oppimot 150 kg., så det krevde god teknikk for å få dem opp av vannet. Isblokkene ble så fraktet til egne ishus, hvor de ble pakket inn i sagflis slik at de kunne holde seg hele sommeren.

Storforbrukere av is var meierier og bryggerier. Mye ble eksportert. Isen ble også brukt i private husholdninger i såkalte isskap. Disse isskapene var forløperen for dagens kjøleskap. En gang i uka kom det ny forsendelse med is. Denne ble lagt i isskapet og holdt det kaldt. Nederst i skapet var det en beholder som samlet opp vann, og denne måtte tømmes med jevne mellomrom.

Det var på1860-tallet at isskjæringen startet på Østensjøvannet. Kort vei til bryggerier og til havna var en av årsakene til dette. Gårdene rundt vannet eide retten til isen, og denne retten kunne selges eller leies bort. Christiania Aktiebryggeri kjøpte Søndre Oppsals isrett i 1878 for hundre kroner årlig i ti år. Prisen vitner om at det var gode penger å tjene. På 1930-tallet var Østensjøvannet blitt såpass forurenset at helsemyndighetene anbefalte å ikke bruke isen, og virksomheten tok mer eller mindre slutt.

Enkelte skar fremdeles is, men det var til privat bruk og kun for kjøling. Isskjæringen på Østensjøvannet tok helt slutt på 1950-tallet.

Is fra Norge havnet i drinkene til de konglige i England, men om denne isen kom fra Østensjøvannet fortelles det ikke noe om.