I området rundt Østensjø gård er det funnet ti steinalderøkser. Fire av disse øksene er funnet på gårdens jorder. To av øksene er datert helt tilbake til eldre steinalder som var fra ca. 6000- 4000 f. Kr. mens de andre to er fra yngre steinalder ca. 4000- 1800 f. Kr. Om dette betyr at det har vært bosetning i området fra eldre steinalder er likevel ikke sikkert.

Vi vet ikke når Østensjø gård ble ryddet, men det antydes at det kan ha vært omkring 500 e. Kr.

Dette vet vi ikke sikkert. Vi vet heller ikke sikkert når gravhaugen er fra, men arkeologene mener at den er fra jernalderen, noe som gjør det sannsynlig at gården ble ryddet rundt denne tiden. Navnet Østensjø kommer fra det gammelnorske ”Austansjor” og betyr ”øst for sjøen”.

Etter svartedauden lå svært mange Akergårder øde, men Østensjø var i drift. Det kan vi se i Biskop Eysteins ”røde bok” fra slutten av 1300- tallet. Der står det at gården var bispegods. At gården var i drift etter svartedauden, trenger ikke bety at beboerne overlevde de første pestene på 1300-tallet. De som overlevde flyttet til de beste gårdene i distriktet. De beste gårdene blir regnet som de eldste, noe som igjen kan tyde på at den er fra jernalderen.

Etter reformasjonen (1536/37) ble Østensjø gård krongods og ble drevet som gårdsbruk. Etter krigene mot Sverige på 1600-tallet hadde kongen stor gjeld, og mye av krongodset ble solgt. Dette skjedde også med Østensjø gård. Gården ble delt i Nordre og Søndre Østensjø og senere solgt til private.

Fra 1807 til 1837 ble Søndre Østensjø drevet av Jørgen Young, og det var han som satt opp låven som fremdeles står. Låven ble bygget i 1814 og går under navnet ”grunnlåven”.

I 1838 ble Halvor Tveter eier av Søndre Østensjø og i 1868 også Nordre. Som barn av den nye tid utvidet og forbedret han jordveiene. Han var også en av landets første turnipsdyrkere. Hans sønn Haakon ble født på Østensjø og i 1875 overtok han gården og drev den frem til sin død i 1930.

Gården er fremdeles i privat eie og i 1997 ble den solgt til familien Solbakken.