Hva er så Geocaching og GPS?

Hva er nå dette da? Geocaching er en internasjonal aktivitet som kan sammenlignes med orientering, men i stedet for kart og kompass bruker man GPS for å finne frem.

En GPS eller en satelittnavigator, er en elektronisk dings som, ved hjelp av signaler den mottar fra satelitter, forteller deg akkurat hvor du er. Under gode forhold er nøyaktigheten fra 2 til 3 meter. Man leter etter cacher, eller på norsk, turbokser som er plassert ut ved flotte utsiktspunkter i marka eller ved lokalhistorisk interresante steder, gjerne på steder du ikke kjenner til. Kanskje det ligger en slik post like utenfor stuedøren din?

Man leter etter turbokser

Posten er gjerne en tett plastboks og kan være svært så godt gjemt for at uforstående ikke skal finne, ødelegge eller fjerne den. De kan derfor noen ganger være svært utfordrende å finne!

De finnes også over store deler av verden, bare i Norge er det over 10000 slike, i Osloområdet over 2500. Hele sporten drives på frivillig basis. Det finnes heller ingen fast organisasjon bortsett fra nettstedet www.geocaching.com som inneholder en oversikt over alle cachene i verden.

Enkelt fortalt så:

1. Registrerer man seg på www.geocaching.com. Dette er gratis.
2. Så søker man fram en eller flere poster i databasen.
3. Laster koodinatene over på GPS'en.
4. Rusler ut og finner stedet.
5. Leter fram boksen som ligger på posten.
6. Signerer loggen man finner i boksen for å vise at man har fysisk vært på posten.
7. Lukker boksen forsvarlig og legger den nøyaktig tilbake på plass.

Når man komme hjem søker man opp posten i databasen igjen og skriver inn en logg så man får registrert at man har funnet posten. Legg gjerne inn en hilsen til den som har lagt ut posten og nyttig informasjon til de som kommer etter. Man kan også legge ved bilder i loggen, men helst ikke bilder som avslører hvordan boksen er gjemt.

Når man blir litt mer dreven i sporten og har et sted man vil vise andre, gjemmer man en boks, skriver en kort beskivelse, finner frem noen bilder og registrerer cachen på nettstedet. I løpet av timer er de første finnerne på plass og slik går det slag-i-slag. Noen kan bli svært så bitt av denne basillen.

Det finnes mange cacher i Østensjøområdet

I vårt område, dvs. rundt Østensjøvannet, og i marka nær Nøklevann finner man, når dette skrives, tilsammen 87 cacher. For å ta noen eksempler så har jeg sakset dette fra beskrivelsen til cachen ved Korketrekke'n på veien mellom Østmarksetra og Sarabråten:

"Korketrekkeren er navnet på veistykket ned til Nøklevann – når du kommer på Sarabråtveien fra Østmarksetra.

Konsul Thomas Heftye, som drev utfartsstedet Sarabråten på slutten av 1800-tallet, anla denne veien – etter sigende fordi han ville gi sine besøkende en litt spesiell opplevelse når de skulle ta seg fram med hest og vogn ned mot vannet. Veien går først over ei bru, dreier så helt rundt, fortsetter under brua, og går videre ned mot vannet i flere slyng. Korketrekkeren er utvilsomt en spesiell opplevelse – også i dag. "

Å legge ut egne cacher på interessante steder

Cachen Lager Nordstrand, som jeg selv har lagt ut, ligger gjemt ved Cecilie Thoresensvei på Lambertseter:

"Under siste krig hadde tyskerene store befestninger på Ekeberg og Nordstrands-platået.

Den største leiren, Lager Nordstrand lå her mellom Lambertseter og Karlsrud. Leiren bestod av 42 store og 14 mindre bygninger som dekket det meste av arealet mellom Lamberseterveien i syd til Karlsrud i nord.

I vest gikk leiren omtrent til blokkene i Radarveien, i øst til skogholtet øst for Cecilie Thoresens vei som ikke ble anlagt før etter leiren var revet. På det meste huset leiren 3.000 soldater, deres kjøretøyer hester, våpen og annet utstyr.

Andre ubekreftede kilder sier at tallet på soldater kunne være opp til 10000. Under boligkrisen like etter krigen ble noen av bygningene brukt som nødboliger før de ble revet tidlig på 50-tallet. Det er idag ingen fysiske spor igjen etter leiren. Besøk Ehrenfriedhof og Anton for å se andre Tyske installasjoner i området".

Flere av Milorghyttene er markert med cacher

På samme måte er de flere av milorghyttene, slippsteder og annen krigshistorie innover i marka markert, f.eks. cachen Milorg 13130 like øst for Østmarkkapellet.

Innholdet i turboksene

Det er et par aspekter til som bør nevnes. I boksene, som i utgangspunktet kun trenger å inneholde en loggbok der man skal skrive navnet sitt, kan det også være diverse bytteting som leker, nøkkelringer eller annet. Dette kan være svært spennende for barna!

Når man tar med seg ting så legger man samtidig noe igjen til neste besøkende. Det som er litt mer spennende for de voksne er såkalte travel bugs eller geocoins. En travelbug er en ting, som forsåvidt kan være hva som helst, som er merket med et løpenummer. En geocoin er gjerne en flott utført mynt eller medalje med løpenummeret preget inn i dekoren. Disse løpenummerne bruker man for å logge at man har tatt med seg tingen fra et sted og for å logge når man legger dem ifra seg igjen i neste boks. På denne måten vandrer disse gjenstandene rundt i verden. Noen TB'er og GC'er har på denne måten reist verden rundt opptil flere ganger. Selv hadde jeg en mynt som nådde helt til Kathmandu i Tibet før den vandret tilbake til Frankrike og ble borte.

Mysteriebokser: Løs en oppgave eller rebus for å finne boksen!

I tillegg har man mysteriebokser. Det vil si at boksen ikke er oppgitt med nøyaktige koordinater. Man må løse et sett med oppgaver, eller kanskje en rebus, eller kanske finne en eller flere andre bokser før man kan finne denne.

Geocaching som idrett?

Som i alle andre "idretter", merk gåseøyne, siden dette kommer under det man kan kalle det svært utvidete idrettsbegrepet, så konkurreres det. Noen syns det er stor sport å være førstemann til å finne en ny boks, s.k. FTF – first-to-find, andre driver dette mer eller mindre på heltid og har funnet mer enn 2000 bokser det siste året, andre igjen syns det er gjevt å lete opp flest antall bokser i et område på et døgn.

Forøvrig er norgesrekorden 164, satt av to nordstrandsgutter på tur i Grenlandsområdet sommeren 2009. Men de fleste tar dette med ro og bruker turboksene til å finne frem til spesielle steder som man ikke ville funnet frem til dersom ingen hadde tatt bryet med å gjemme en plastboks akkurat der.

Har du for eksempel besøkt alle gårdsbruk i Groruddalen? Du har kanskje lest om dem, men har du vært der? Nå har du anledningen.

Geocaching—en spennede hobby for lokal- historikere!

Så hvis noen trenger en ny hobby, en god grunn for å komme seg ut, eller vil gjøre turen mer spennende for barna eller barnebarna så er Geocaching tingen.

Nyttig informasjon på norsk: www.gcinfo.no Hovednettstedet, på engelsk: www.geocaching.com.