Hvem besøkte Sarabråten?
Av Bjørn Lilleeng
På mange måter er det riktig å si at veien inn til Sarabråten var den første man benyttet til turvirksomhet i Norge. Det var her man først satte tur i sammenheng med rekreasjon og friluftsliv for folk flest. Mens Nordmarka som turområde fortsatt var mange år unna, var dette ”veletablert” i vår Østmark, det var hos oss det hele startet.
Riktignok tok det nok lang tid før dette slo gjennom i de store massene. Dette var utvilsomt noe som først startet i ”de øvre lag av befolkningen” , de som hadde ressurser og overskudd nok til å se utover den daglige kampen for føden. Likevel ble dette etterhvert viktig for folk flest. For ved at noen gikk foran og dannet eksempel på hvordan friliuftsliv kunne utføres, virket dette inspirerende på andre. Satt i sammenheng med større bevissthet rundt helse, samtidig som den materielle velstanden etterhvert økte for store grupper, begynte stadig flere å gå på tur.
Når en ser på gjestelisten til Sarabråten de første årene, er det utrolig mange av den tids kjente personligheter som tok turen innom. Den første tida var det vel knapt nok snakk om å ”gå på tur” heller. Det å dra inn til Sarabråten ble nok heller assosiert med det å bli kjørt i karjol av sin kusk. Men naturopplevelsen var viktig, det å trekke inn frisk skogsluft og nyte naturen underveis til Sarabråten.
Da de endelig kom fram, er det ikke unaturlig å tenke seg at diskusjonen under middagen på Sarabråten dreide seg om friluftslivets positive virkninger. Vi vet at dette ikke minst ble diskutert sommeren 1865 da Aasmund Olavsson Vinje besøkte Sarabråten. Snaut 3 år seinere resulterte dette i at Den Norske Turistforening ble dannet av Thomas Heftye selv og Vinje.
Aasmund Olavsson Vinje
A.O.Vinje hadde sommeren 1860 gjennomført turen til fots gjennom Østerdalen over Dovre til Trøndelag og tilbake gjennom Romsdal og Gudbrandsdal.
Denne turen er beskrevet i ”Ferdaminni”. I tillegg til diktningen var Vinje kjent som en stor naturentusiast og var den som gav navnet ”Jotunheimen” til det kjente fjellmassivet.
Ole Bull
Da Ole Bull besøkte Sarabråten i 1870, hadde han en lang og omfattende karriere bak seg. Han ble en folkehelt i Norge på 1840-tallet, og seinere ble han mottatt med ovasjoner både ellers i Europa og særlig i USA. Overalt hvor han holdt konserter i USA var det fulle hus, han var vel det nærmeste vi etter den tids målestokk kan kalle en norsk verdensborger. Som den glødende nasjonalisten han var, jobbet han mye for å etablere det første norske teateret, det som i dag er Den Nasjonale Scene i Bergen. Det ble nok sett på som en stor begivenhet å få Bull på besøk på Sarabråten.
Henrik Ibsen
Berømt var også Henrik Ibsen da han besøkte Sarabråten i 1874. På dette tidspunktet hadde han skrevet ”Peer Gynt” og foretatt mange utenlandsreiser. Han var nå 46 år, og verker som ”Et dukkehjem” , ”Vildanden” ,”En folkefiende” og mange andre, skulle i de kommende årene forfattes av den store mester.
Hans Gude
I samme nasjonalromantiske tradisjon besøkte også maleren Hans Gude Sarabråten på 1870-tallet. ”Brudeferden i Hardanger” fra 1848, der Adolph Tidemand malte figurene, er det mest berømte av hans verker, men han var også en meget anerkjent pedagog. Ikke minst gjorde markerte han seg i Tyskland med professorstillinger både i Dusseldorf og Berlin.
Prins Carl
Blant Sarabråtens mer entusiastiske gjester under åpningsfesten i 1856 var sikkert prins Carl (fra 1859 kong Karl 4 av Norge og Carl XV av Sverige). De første årene kom han flere ganger på besøk, og malte blant annet et flott bilde i høyromantisk stil av Sarabråten. Det henger nå på slottet. Prins Carl var kjent som en meget sjarmerende og utadvent person, og det at han benyttet signaturen ”Calle” i gjesteboken på Sarabråten tyder på at han følte seg hjemme der. Så lenge han var prins brukte han mye tid i Norge.
Thomas Johannesen Heftye
Når en ser på listen over markante personligheter som besøkte Sarabråten, forteller det oss også noe mer: Det var viktig å bli invitert hit. Å bli fortografert sammen med andre av tidens kjente personer var sikkert stas. Stas var det sikkert også seinere å kunne skryte av å bli invitert hit.
Dette har helt klart sammenheng med anseelsen til ”sjefen selv” Thomas Johannesen Heftye.
Heftye var velbeslått eier av bankierhuset Thos. Joh. Heftye & Søn, som bestefaren hadde startet, og han var i flere år formann i Christiania Handelsstands Forenings femtimannsutvalg.
Thos. Joh.Heftye & Søn ble opprettet i 1818 som en av de aller første bankinstitusjonene i Norge. Thomas Heftye kom med i firmaet som 26 åring og ble ganske snart leder i bedriften.
Han eide også flere eiendommer i og rundt Kristiania. Fra 1837 eier av Lille Ekeberg gård, som ble brukt som landsted. Han kjøpte i 1850-årene store deler av gården Frogner, og med Schirmer og von Hanno som arkitekter oppførte han ved Frognerkilen villa Frognæs. Drammensveien 79 (1858-59), nå den britiske ambassades residens.
Villa Frognæs er et imponerende skue i dag også, der den kan skimtes bak gjerder og porter. Ved å gå en tur langs Drammensveien er det mulig å få et inntrykk av hvordan de rikeste bygde hus på 1850- tallet.
Andre viktige besøkende i denne perioden var: br>Harald Wergeland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og kong Oscar II.