HjemBryn Torg: Butikksenter i 1930
Tekst: Bjørn Lilleeng
Bryn senter åpnet i 1992, og før den tid hadde vi sentre både på Tveita, Manglerud og Oppsal. Men det første ”senteret” i vårt område var Bryn torg!
Roger Hagen og hans kone Bjørg har bidratt med opplysninger om Bryn torgs tidlige historie. Pål Løchen har også bidratt med interessante fakta.
Gjengitt etter tegning av Roger Hagen
Gamle Bryn torg, eller Østensjøveien 60-64, ble bygd i årene 1926-29 etter initiativ fra apoteker og kunsthistoriker Erling Lone. Arkitekt for nr 62 og 64 var Arnstein Arneberg som også var den som tegnet Oslo rådhus sammen med akritekt Magnus Poulsen.
Erling Lone eide selv den midterste gården, nr 62, mens nr 60 var eid av elektriker Cæsar Lundberg og nr 64 var eid av kjøpmann Nils Riste. Manufakturforretningen til Riste ble flyttet fra Føyengården på Brynseng til nr 64.
Etterhvert kom det også opp et selvstendig hus på det som i dag er parkeringsplassen ved rundkjøringen. Det var ”Flinkbua”, satt opp ca 1930 av Thea Johannesen, enken etter kjøpmann Joh. Johannesen, som drev sin butikk i Bellevue.
Østensjøveien 60 var hele tiden eid av familien Lundberg. I første etasje hold elektriker C. Lundberg til sammen med kjøpmann Borger Thorsen, og i 2.etasje hadde lege Olav Hauge og tannlege Kjørstad kontorer.
Apoteket holdt til i Østensjøveien 62. Det var først eid av apoteker Erling Lone. Fra 1962 tok Erik Arnesen over. I 1972, da apoteket etter store protester ble nedlagt, kjøpte Roger Hagen huset. Og siden har Hagen og hans familie drevet elektriker- og rørleggerforretning her.
Nummer 64 var eid av Nils Riste, seinere Olav Thorbjørnsen som var gift med Ristes datter, Marit. Forretningene var SE Gullerud isenkram og fargehandel, samt Bryn manufaktur som ble drevet av familien Riste.
Østensjøveien 66, Flinkbua, ble solgt til Jarl Flink i 1932 og i 1967 overdratt til hans barn. I Flinkbua var det ulike virksomheter: Jarl Flink og hans kone drev med gaveartikler, frøken Semb drev bokhandel og James Houlder solgte grønnsaker. I tillegg var Bjørn Larsen frisør her en periode. Han flyttet til bankbygget da det stod ferdig.
På dette bildet fra tidlig 1950-tallet er ”Flinkbua” plassert der det i dag er parkeringsplass
Kilder om å reise i Østensjø:
- Wikipedia: Lambertseterbanen, Østensjøbanen, Oslo Sporveier og T-banen i Oslo
- Bøler er stedet, utgitt av bydel Bøler, 2000
- Oslo bys historie, Cappelen 1991
- A/S Kristiania Elektriske Sporvei, Lilleakerbanen 1919-1924, A/S Akersbanerne 1917-1949, A/S Bærumsbanen 1924-1971, Sporvejshistorisk selskap 1990
- En finger med i spillet, Samfunnsarkitekten Frode Rinnan, Veslemøy Kjendslie, Komma.no, 2010
- Hvordan T-banen kom til Østensjø.
- Hvordan T-banen kom til Østensjø, Petter Jansen, Rundt vannet nummer 3, 2005
- Østensjø-områdets tidligste ferdselsveier, Leif-Dan Birkemoe, Rundt vannet nummer 5, 2007.
- Om stedsnavn i Østensjø bydel, Bjørn Eithun, Rundt vannet” nummer 5, 2007.
- Navn i Østensjø, Petter Jansen, Rundt vannet” nummer 6, 2008.
- En forstad vokser fram, Bryn vel 40 år, Utgitt av Bryn vel
Kilder om Sverre Fehn:
- Christian Norberg-Schulz og Gennaro Postiglione, Sverre Fehn – Samlede arbeider, N.W. DAMM & SØN AS, 2003
- Ole Daniel Bruun: Arkitektur I Oslo – En veiviser til byens bygningsmiljø, Kunnskapforlaget, 2008
- Wikepedia: Sverre Fehn