Det blir foreslått et sluseanlegg opp over Ekebergåsen, videre ned mot Østensjøvannet og videre mot Øyeren i en lang tunnel. Forsiden av heftet prydes av et det gjengitte bildet av Ekbergåsen der sluseanleggets fire sluser løfter båtene 100 meter opp. Slusene er tegnet inn slik de er tenkt anlagt i åssiden.

Dette er et anlegg for godstransport. Bredden på tunnel og sluser er 8-9 meter og vanndybden 4 meter. Argumentasjonen for anlegget inneholder beregninger som skal vise at dette vil være lønnsomt i forhold til å bruke jernbane for denne transporten. Forfatteren anslår at 20 skip kan gå hver veg i driftsdøgnet. Med 600 tonn last pr. skip og 300 driftsdøgn i året gir dette 3 600 000tonn gods årlig

Kostnaden i 1913-kroner anslår de til 20 millioner. De visjonære forfatterne beskriver hvor enkelt og billig tunnelen under Østmarka til Øyeren blir i det solide norske fjellet! Dette i motsetning til kanaltuneller i utlandet. Vi kan fastslå at forfatterene ikke forutså problemene jernbanetunnelen gjennom Romeriksåsen møtte.

Planen ble aldri noe av. Det er jo fristende å spekulere i hvor realistisk den egentlig var. Det blir spekulasjoner. Å gi en kvalifisert vudering av dette spørsmålet, våger jeg meg ikke på. Vi får nøye oss med å studere denne ambisiøse og morsomme planen som ville gitt en på mange felter annen utvikling i vårt område.

Kanaldirektør G.Sæteren og ingeniør Max Graff har tegnet inn et sluseanlegg på et fortografi av skråningen opp fra Bækkelaget.

Det er et forseggjort anlegg som ville ha preget fjorden hvis det var blitt realisert.